Forfatter: Carl Philip Wahlberg Lund
Postet den: 14.11.2007

Se hvordan det går å spille bordtennis på Wii i Rockstars Table Tennis. Har det funnet et naturlig hjem?

Table Tennis ble opprinnelig sluppet til Xbox 360 for rundt halvannet år siden. Siden den gang har Wii entret verdensmarkedet, og med sin popularitet har flere spillutviklere og distributører skjønt at det ligger stort potensial i Nintendos nyeste vidunder.

Rockstar Games er viden kjent for blant annet Grand Theft Auto-serien, Manhunt og Bully. Siden vold er et sentralt virkemiddel i disse spillene, har Rockstar vært gjenstand for mye kontrovers og kritikk fra bekymrede samfunnslag. Med Table Tennis skaper de på nytt kontrovers, men helt andre samfunnslag reagerer. Myndigheter og organisasjoner mot vold løfter ikke et øyenbryn, mens gamere verden rundt er redusert til å klø seg undrende i hodet. Table Tennis er et Rockstar-spill uten vold.

Rockstar ønsker åpenbart å bevise noe med Table Tennis, og de viser med dette prosjektet at firmaets talenter strekker seg mye lengre enn til voldsskildrende underholdning. Table Tennis er rett på sak. Her er ingen fancy introduksjon eller annet fiksfakseri. Alt handler om å gi en så realistisk representasjon av den olympiske sporten som mulig. Å utvikle en Wii-versjon faller derfor naturlig. Wii Sports Tennis fungerte utmerket med Nintendos nye teknologi, og Table Tennis vil være lett å komme inn i hvis du fremdeles har Wii Sports friskt i håndleddene.

Full kontroll
Table Tennis tilbyr tre styremetoder: Standard, Control Freak og Sharp Shooter. Førstnevnte benytter kun Wii-kontrollen, og er en meget lavterskels introduksjon til spillets funksjoner. Som i Wii Sports Tennis svinger man også her armen for å slå ballen, men Table Tennis stikker dypere, og tilbyr et mer nyansert styresett. Mens det essensielle i Wii Sports Tennis var timingen av slaget, samt å slå på rett side av egen kropp (kom ballen til høyre for Mii-en din, måtte du også slå på din høyre side), bruker Table Tennis dine bevegelser med Wii-kontrollen til å lese hvor du ønsker ballen skal lande. En sving ovenfra og ned møt høyre vil føre ballen nær nettet på motstanders høyre side. En sving nedenfra og opp mot høyre, vil derimot føre ballen mot høyre bordkant på motstanders side. Svingmønsteret kan speilvendes og gi samme resultater på venstre side. Beveges Wii-kontrollen rett frem, vil ballen også sendes mot midten av banen. Det er intuitivt, og bevegelsene har absolutt rot i virkeligheten. Logikken her har Rockstar på plass. Det som ikke er helt på plass, er hvor korrekt slagene dine til enhver tid leses. Du vil aldri bomme på ballen, så lenge du har svingt kontrollen i tide. Men spillet vil mistolke bevegelsene dine iblant og da vil ikke ballen gå dit du ønsker. Det skjer ikke så altfor ofte, men er et problem når presisjon er avgjørende. Denne presisjonen kreves spesielt under spillets tutorial, og er også nødvendig for å låse opp mange av spillets bonuser.

Kontrollmetodene forøvrig er et viktig element som tilfører spillet betydelig dybde. Mens Standard tillater en lettfattelig innføring, går man også fort lei av begrensningene man pålegges. Derfor er Control Freak en innbydende utfordring. Her utføres de samme kontroller med Wii-kontrollen, men ved å koble til Nunchuck'en får du nå kontroll over din karakters bevegelser. Og det er her utfordringene begynner, for se for deg hvordan det kan fortone seg når den ene armen svinges kraftfullt i luften, mens den andre forsøker å holde styr på spillerens posisjonering på gulvet. Bordtennis er et spill med hektisk tempo, og dette har Rockstar effektivt overført til Table Tennis. Med Sharp Shooter kan du med stor nøyaktighet bestemme hvor ballen skal lande, ved hjelp av den analoge stikken. Drar du stikken for langt til siden, vil Wii-kontrollen begynne å vibrere, et signal om at ballen er i fare for å havne utenfor bordet. En enkel løsning, som også gir helt nødvendig tilbakemelding. På alle kontrollmetoder kan det digitale styrekorset brukes til å legge skru på ballen. Ballen kan skrus høyre og venstre, og kan gis toppspinn og bakspinn. Ved å legge skru på ballen, bygger man opp er kraftmeter. Når dette er fullt, trer man inn i fokusmodus (”Focus Mode”). Dette betyr at man slår veldig raske baller, samt at man, ved å holde inn B, kan utføre fokusslag (”Focus Shot”). Disse slagene er ekstra kraftige, og vises i nærgående saktefilm. Ved å holde inn A, utfører man mykere slag (”Soft Shot”), som kan vippe motstanderen av pinnen, hvis han har vendt seg til kjappe returer. De strategiske mulighetene dette gir, inviterer til mye eksperimentering.

Saktefilm slår også inn når ballen lander helt på kanten av bordet, eller berører nettet. Det tilfører spenning til spillet, og brukes dessuten utstrakt i repriser.

Et ankepunkt ved kontrollene, er den noe underlige funksjonen at Wii-kontrollen kan svinges fra det øyeblikk ballen kommer deg i retur, med det resultat at karakteren din likevel slår ballen som om timingen din var riktig. Dette viser seg å være en fordel når kampene virkelig får tempo over seg, men det bryter likevel med flyten i spillet, samt realismen.

Intens for to spillere
Table Tennis kan pryde seg med en involverende modus for to spillere. Spillet skinner virkelig når man har en venn å spille mot. Wii-kontrollen gir en innlevelse som abstrakt knappetrykking på andre konsoller ikke kan. For når begge har fått dreisen på kontrollene, og ballen spretter hurtig frem og tilbake over bordet, da er spilleropplevelsen ikke bare intens – den er også fysisk utagerende. En kamerat og jeg spilte Table Tennis stående, og gulvteppet mitt prydet ganske snart mer veggen enn det gjorde gulvet. Sørg derfor for å ha godt med plass rundt deg når du spiller. Det er i slike øyeblikk jeg forstår hva Nintendo ønsker med Wii.

Lider av å være en konvertering
Men alt er ikke fryd og gammen i Wii-versjonen. Der Xbox 360-versjonen hadde online-funksjoner, har Wii ingen. Dermed blir turnering en ganske ensom affære, selv om den fremdeles har appell på grunn av sin gode spillbarhet. Grafikken, et absolutt blikkfang på Xbox 360, har her blitt kraftig nedtonet. Annet er heller ikke å forvente, men dette kunne fremdeles sett penere ut enn det gjør. Klærne på spillerne flagrer ikke lenger, men er bare flate teksturer. Skuffende, siden flagrende klær faktisk ble sett så langt tilbake som i Nintendos eget 1080° Snowboarding på Nintendo 64. Dessuten er grafikken langt fra skarp. Fra Metroid Prime 3 og Mario Strikers Charged Football vet vi at Wii meget fint klarer å levere skarp grafikk. Utover karakterene og bordet det spilles på, foregår det ingenting i bakgrunnen. Flere hestekrefter i Wii-en står her ubrukt.

Derimot er animasjonene av imponerende kvalitet. De er myke, og måten karakterene innstiller seg etter ballen i alle sammenhenger, er intet mindre enn fantastisk. Karakterene vil alltid returnere ballen på en troverdig måte, og koblingen som oppstår mellom ball og racket er åpenbart en funksjon Rockstar har lagt ned nitidig arbeid i, og for det skal de ha honnør.

Det er masse bonusgjenstander å låse opp under spillets gang. Det er nye karakterer å spille med, et utvalg forskjellige klær til hver av dem og flere baner å spille på. Karakterene har alle sine unike styrker og svakheter, mens klær og baner har lite annet enn kosmetisk effekt.

Men hvordan låter det?
Den lydmessige siden synes tidvis å være sparsommelig. Det er musikk i menyer og under innlastninger, og en intensiverende komposisjon starter hver gang ballen har passert nettet 4-5 ganger. Dette er så absolutt en kul effekt, og løfter intensiteten betydelig. Publikumslyder er godt gjennomført. Du vil høre velkjent publikumssumming, og ofte vil du oppleve å ha svært engasjerte supportere som roper navnet ditt og gir deg oppmuntringer. Det er også tilrop på språk som tilhører det land karakterene kommer fra. Spill for eksempel som svensken Jesper og hør hva publikum roper til ham. Karakterene selv tilføres liv gjennom et variert utvalg fysiske og verbale reaksjoner de har, provosert frem av hvordan kampene utspiller seg.

Konklusjon
Table Tennis hører hjemme på Wii, det er det ingen tvil om. Mens spillbarheten nok har tjent mye på muligheten Wii-kontrollene gir, er det dessverre gjort endel ofre vi ikke er så begeistret for. Nintendo Wi-Fi Connection er aktiv og oppegående, og Mario Strikers Charged Football ble sluppet før sommeren med en stødig online-funksjon. Table Tennis burde også hatt dette. Animasjonene i spillet imponerer, men faller ikke for den øvrige, grafiske slapphet. Dets spillbarhet, derimot, er attraktiv, og Table Tennis er en sikker vinner for to spillere. Dog, grunnet at bordtennis av natur ikke er blant de dypeste av sjangere, gjør Table Tennis seg best i kortere omganger.