Forfatter: Einar Holten
Postet den: 31.10.2007

Det er på tide å sette en stopper for korrupsjonen av Phazon. Forbered deg på en herlig spillopplevelse i lag med Samus Aran.

Nok en gang må dusørjegeren Samus Aran risikere livet for å stoppe rompiratene, som denne gang er langt mer farlige enn før. Det dødelige stoffet Phazon har begynt å spre seg overalt i føderasjonens områder, og står i fare for å spre seg over hele galaksen. Men tross i sin dødelighet har Phazon sitt bruksområdet, noe Metroid Prime 3: Corruption på mange måter handler om.

Samus Aran sitt trofaste romskip faller ut av hyperrom av ukjente årsaker. Til sin overraskelse har hun havnet så og si rett i føderasjonens sin hovedflåte, som står stasjonert over planeten Norin. Hun blir kalt inn og får vite at et mystisk virus har satt ut datanettverket til føderasjonen. Selve infeksjonen har blitt rettet opp i, men ikke alle Aurora-enheter er tilkoblet nettverket til føderasjonen og fått antiviruset. Aurora er navnet på de biologiske datamaskinene som føderasjonsnettverket er dannet av. Store hjerner som overvåker og drifter nettverket. Mange kjenner de kanskje igjen som ”Mother Brain”.

Etter brifingen bryter et massivt slag ut, rompiratene angriper føderasjonen og planeten Norin. Samus må nok en gang ty til hjelp og få forsvarskanonen på Norin oppe for å stoppe en Phazon-infisert komet som er i ferd med å kræsje i planeten. Med hjelp fra tre andre dusørjegere; Ghor, Rundus, og Gandrayda, får Samus kanonen oppe. Men Dark Samus dukker opp og infiserer dem alle med Phazon. Og med det starter eventyret til Samus Aran for alvor.

Involverende og givende
Mange ser på Metroid Prime 3: Corruption som den som skal vise hvordan skytespill skal bruke kontrollen til Wii. Det er bare å fastslå med en gang, dette har Corruption klart med glans. Fra første øyeblikk blir du Samus og kontrollen får deg til å leve deg rett inn i hennes hverdag som dusørjeger. Å bruke bevegelseskontrollen som Corruption gjør er veldig engasjerende. Den føles aldri slengt på for likegyldighetens skyld, hver eneste bevegelse fungerer . Det er tydelig at Retro Studios har jobbet godt med det siste eventyret i Prime-serien.

Passer ikke kontrollen helt deg, kan du lett tilpasset dette etter behov. Ikke alt kan justeres, men det som vil påvirke spillbarheten kan endres. Med det kan du velge om du vil bruke A eller B til å skyte med Samus sin armkanon, for å nevne noen.

Samus får tidlig vite om Phazon sitt bruksområde. Dette ved en teknologi galt PED. Denne bruker en Phazon-kilde som energi, for å gi kraft til arsenalet. Etter møtet med Dark Samus har alle dusørjegerene en egen Phazon-kilde i kroppen. Dette gjør at Samus har en evig energikilde, men alt er ikke positivt. Denne kraften brukes ved å holde inne +. Samus går da inn i korrupsjonsmodus, som gir armkanonen en solid kraft. Men denne modusen er farlig. Brukes den for lenge brukes Pazon-et midlertidig opp og Samus må lade seg opp igjen. Om man blir for lenge i denne modusen vil den rett og slett ta livet av deg. Det er mulig å leve lenge i denne korrupsjonsmodusen om du er god, noe som utover i spillet blir livsnødvendig. Lærer du denne teknikken godt, blir den noe av det mest givende tilskuddet i Corruption.

Jeg må notere ned at jeg spilte gjennom på veteran, fordi jeg følte det var for lett da jeg spilte noen timer i august. Vanskelighetsgraden i Corruption er noe lavere enn de to første Prime-spillene. Er du en erfaren Metroid-spiller, for all del spill gjennom på veteran. Du kan velge mellom to grader når du starter spillet, og deretter låse opp den siste når du er ferdig.

Atmosfærisk og spennende
I sin helhet handler Metroid-serien om totalt ensomhet og oppdagelse, noe Metroid Prime-serien også til tider får til meget bra. Corruption viker noe mer fra denne formelen, da føderasjonen kontakter henne og gir info gjennom spillet. Foruten dette er det punkter i spillet som virkelig får både hjertet og nervene til å jobbe i høygir. Det er mange overraskelser og øyeblikk som nok sent vil bli glemt.

Retro Studios har også klart å fange Metroid-følelsen i Corruption. Men den er ikke slik som vi kjenner den. Mye av det vi kjenner igjen fra Metroid vil vi se lite av i den tredje og avsluttende delen av triologien. Riktignok grunnet handlingen, som faktisk fungerer meget godt. Det finnes steder hvor Retro Studios også har truffet blink og skapt noen riktige bølgetopper, og andre ganger føles det kanskje litt avholdende, akkurat som om man venter på noe som ikke kommer. Men ikke la deg lure, før du vet ordet av det hopper du rett opp på tå igjen.

Helt fra første stund vil hver av verdene du kommer til imponere. Retro har overgått seg selv og laget noen av de mest imponerende banene jeg har sett på lenge. Hver eneste verden er unik med detaljer som dyreliv og fauna . De ekstra effektene som Wii lar utviklerene bruk brukes i en nærmest perfekt kombinasjon av visuelle inntrykk. Du kan tydelig se at man ikke trenger hestekrefter i tusentall for å lage visuelt pene spill. I tillegg kommer musikken som også er meget treffende for hver planet.

Når vi er inne på emnet med lyd, har også Metroid fått stemmeskuespill. Dette gir spillet det lille ekstra av presentasjon, som mange vil verdsette. Skuespillet er stort sett godt og skaper en bedre stemning, samtidig som det hjelper å drive historien.

Mer linært og dynamisk
Da Metroid Prime for første gang ble introdusert på Gamecube, gjorde Retro Studios noe få har gjort tidligere, det å gjøre en overgang fra 2D til 3D nærmest perfekt. Jeg liker ikke å sammenligne, men det ligger på nivå med hva Super Mario 64 gjorde i sin tid på Nintendo 64. Så er vi her i tredje spillet i serien, og kvaliteten er fremdeles ved like. Men det er ikke helt den samme opplevelsen på mange måter. Og det er ikke bare negativt heller.

Mange som er vant med Metroid vil nok ikke riktig kjenne igjen begynnelsen av Corruption, det har blitt noe mer linært og historiepreget. Både på godt og vondt. Du blir alltid forklart hva som skjer og hva du skal gjøre. Selv om de to første Prime-spillene hadde et hintsystem, følte du fremdeles at du var alene. Her skifter Corruption litt beite, og prøver å involvere spilleren mer. Noen ganger føler jeg at det hjelper å bære spillet, mens andre ganger føler du deg hjelpesløs og venter på den lille beskjeden.

Samus har også fått en viktig støttespiller, nemlig sitt romskip. Dette blir noe av den viktigste brikken i Corruption. Om du tidlig i spillet merker at det er sjelden du finnes lagringspunkter, så har du helt rett. Det er faktisk så få at du nesten kan telle dem på en hånd. Men det er her skipet kommer inn. Skipet lar deg lagre, fly til andre lokasjoner, løfte objekter, sprenge veg og fylle ammo. Altså med andre ord Samus sin beste venn. Dette er også noe av det beste tilskuddet i serien siden originale Prime. Å komme inn i førerhuset til Samus sitt romskip er fantastisk og gir Corruption den ekstra dynamikken spillet trenger.

Når det gjelder framgangen i historien er den også langt mer linær enn før. Du har alltid en plan lar og kommer sjeldent på avveie, hvertfall ikke før du får en kommunikasjonsmelding fra Aurora-enheten til føderasjonen.

Endringer i oppskriften
Noe Corruption arver etter sine 2D-fettere er ”våpenstacking”, altså at dine oppgraderinger legges over hverandre. Dette er mest grunnet at Wii har langt mindre knapper enn Gamecube hadde. Derfor måtte man endre litt på konseptet. På denne måten får vi den ekstra gode følelsen når vi kommer tilbake til et sted vi tidligere har strevd med fienden, og kan gi i fra deg smerte som aldri før. For å kompansere videre har det også blitt tatt i bruk bevegelseskontroller. Blant annet for å veksle mellom de ulike visirene Samus får. Når man holder inne – brukes pekeren til å velge hvilket du trenger. Kanskje ikke like presist som med knapper, men det føles mer naturlig. Det som Corruption gjør bedre enn andre spill, er at disse bevegelsene faktisk fungerer utmerket. Å låse seg fast til en fiende og rykke nunchuck mot fiender for å låse fast grapple-lassoen, for deretter å rive vekk skjold er bare fantastisk. Og når du begynnner å se slikt på bosser, ja da er det ikke noe som er bedre enn det.

Grunnet korrupsjonen i Samus har hun også noen spesielle oppgraderinger. Disse kan bare brukes når Samus er i korrupsjonsmodus. Løsningen er kanskje bra sett i sammenhengen i historien, men kan virke mer som et tillegg som er litt overflødig.

Noe jeg tror Retro Studio fikk en del kritikk for var nok disse samleoppdragene. I det første spillet var det ikke det værste å samle disse ”Chozo artifacts”, men i Echoes tok det liksom litt vel av, og gjordet at man ble trøtt av å lete og samle nøkler. I Corruption har det derimot blitt langt bedre. Det er mer logisk og satt i sammenheng av hva som har skjedd i historien. Samtidig som at du faktisk kan ha plukket opp mange på veien fra før. En viktig endring som jeg tror mange vil sette pris på.

Tross sine rundt 20 timer finnes det også mye annet givende for den som kanskje vil spille gjennom flere ganger. Retro Studios har lagt til et belønningssystem, som gir deg meldinger om f.eks. hvor mange fiender du har drept, eller at du har klart en viss boss. Noe som gir deg en ekstra dytt. Dette lar deg etter hvert låse opp diverse bonuser som gallerier, musikkspor og litt annet snacks. I tillegg kan du også sende ”friend vouchers” via Wii Connect 24 som du kan åpne enda flere bonuser med.

Oppsummering
Metroid Prime 3: Corruption er en fullverdig avsluttning på den sterke triologien Metroid Prime. Selv om den samme Metroid-følelsen kanskje ikke er der, inneholder Corruption så mange minneverdige opplevelser som veier opp for dette. Du føler du går i Samus Aran sine fotspor gjennom et stort og underholdende eventyr. Det er oppturer og nedturer, spenning og overraskelser. Alt hva en spillpakke skal inneholde.

Tross i en rolig start, tar Corruption av så det holder og holder koken oppe stort sett gjennom hele spillet. Helt opp mot en eksplosiv finale. Dette er hvordan spilldesign skal gjøres og Retro Studios burde få mange utviklere til å sette lista høyere, for de viser hvorfor Nintendo valgte nettopp dem til å gi nytt liv i Metroid-serien. Jeg venter allerede spent på hva de vil vise fram i fremtiden.