Forfatter: Marius Ruud
Postet den: 05.09.2007

Har EA funnet den perfekte partyoppskriften med Boogie?

I februar i år ble et nytt og veldig annerledes spill vist frem av EA. De skulle prøve seg med å lage et party/karaoke-spill, som skulle passe for alle aldre. De første bildene viste at de mente alvor, for det var mye penere enn annet vi hadde sett til konsollen. Alt gikk veldig fort, og før E3 startet, fikk vi vite når det skulle komme ut. Overraskelsen ble ganske stor når spillet skulle komme ut allerede i august, under et halvt år etter at det ble annonsert.

Wii er klare for å feste, men ikke Boogie
Det største av problemene til Boogie, er kontrollmekanismen. Noen spill har hatt kontroller som ikke fungerer, men det er ikke saken her. I dette spillet har vi fått et oppsett som er noe av det simpleste jeg har vært borte i. La meg forklare. I menyene, som forresten er veldig enkle og stilige, bruker man pekefunksjonen til Wii. Det er veldig lett å manøvrere seg dit man skal og det er lett å se at spillet er designet for såkalte ”ikke-spillere”. Når man først skal danse, kommer fort et stort problem. Det eneste du gjør, er å svinge Wii-fjernkontrollen enten opp, ned eller til en av sidene. Faktisk er dette nesten alt du gjør. Og når jeg sier det, så mener jeg rundt 90 % av spillet (dansedelen) er basert på akkurat disse fire bevegelsene. Istedenfor å trykke på en knapp, er dette nå byttet ut med en sving. Wii står for fremskritt og nytenkning og det finner du ikke her.

Når du bøyer kontrollen i en av de fire (hele fire!) retningene, vil karakteren din gjøre forskjellige dansetrinn basert på hvilken stil du danser. Stilen blir valgt ved å trykke på A og du har tre forskjellige stiler per karakter. Siden kontrollmetoden ikke er noe intuitiv, og hele spillet er basert rundt den, blir spillet veldig gjentagende og fort kjedelig. Et annet problem som fort oppstår, er at det ikke føles som om du kontrollerer figuren din. Ved en liten sving, vil de gjøre mye mer enn det du skulle tro, som får det til å føles lite interaktivt. Praktisk talt sitter du egentlig bare og svinger din hånd opp, ned, venstre og til høyre i takt med musikken. Kanskje den eneste utfordringen i spillet, må være at man må klare å holde takten til spillet. Mestrer du det, vil du klare å runde spillet, pluss at kommer til å klare gull på de fleste sangene.

Selv om nesten hele spillet er basert på grunnleggende dansing, finnes det noen spesialdanser. Disse utføres litt annerledes, men føles egentlig veldig likt. Når du danser bra og du følger takten, vil et Boogie-meter fylle seg. Dette kan du bruke til å utføre spesialdansetrinn, eller for å posere for kameraet. Hvis du skal klare en dansekombinasjon må du bevege kontrollen etter et bestemt mønster etter takten. Får du det til vil karakteren din gjøre en spesiell bevegelse. Å posere for kameraet er egentlig det eneste i spillet (med unntak av synging) som gjør noe annet enn å bevege armen din opp og ned som karate kid, men fortsatt er det noe merkelig ved det. Trykker du på Z, vil alt rundt deg bli mer ufokusert og det kommer opp et lite sikte på skjermen. Deretter må du treffe små skyteskiver ved å vri på nunchucken. Noe som er litt snodig, siden Wii-fjernkontrollen har en siktefunksjon.

De fleste har fått med seg at Boogie ikke bare handler om å danse. Når du kjøper spillet følger det med en mikrofon, som lett plugges inn i usb-porten på din Wii. Når du har gjort dette, er du klar til å bruke din sangstemme. I begynnelsen av spillet, har du bare et viss antall av låter tilgjengelige. Men man kan kjøpe og låse opp flere senere. Man kan synge klassikere som ”U can’t thouch this”, ”ABC”, ”Kong Foo Fighting” og mange andre. Etter min menig er det flere sanger som ikke er veldig gode. Jeg synes det er veldig flott at EA prøver seg med noen gamle danseklassikere, men jeg vil ikke regne ”Don’t Cha”, ”Slave 4 U” og ”Ops, I did it again” blant disse. Men uansett hva du liker av musikk, så tror jeg at kan klare å finne minst en som passer deg.

Mikrofonen er laget slik at den tar opp lyd. Den vil ikke merke om du synger den riktige teksten, og den vil heller ikke være så god på å oppfatte toner. Etter min mening er ”Singstar” mye bedre på toneoppfattelse. For å teste dette, sang jeg en hel sang ved å snakke. Det gikk ikke så verst, for jeg fikk bronse på låten. Den store skuffelsen kom ikke akkurat her. For jeg var klar over at den ikke oppfatter ord, og jeg synes ikke det er veldig morsomt å prøve å slå spillet ved å mumle. Men jeg ville likt og sett at den hadde fanget opp tonen din litt mer riktig. Noen ganger virker den bra, men plutselig oppfatter den feil tone. Setter man vanskelighetsgraden på ”Hard”, vil en merke at man må synge de riktige tonen for å få poeng. På de andre nivåene vil det føles veldig lett, og man merker igjen at ”kjernespilleren” ikke var målgruppen med spillet, siden de liker større utfordringer. Uansett, hvor bra mikrofon får du for under 500 kroner når et spill er inkludert? Ikke den beste, men det er fortsatt et stort minus at den ikke er trådløs.

Få lyspunkt
For å se på de positive sidene (ja, det er faktisk noen), så er grafikken med på å trekke spillet opp. Boogie har et veldig polert utseende og har samtidig en veldig stilig enkelhet over seg. Mye fordi det er en tegnet grafikk, eller cel-shading. En annen ting som er stilig, er hvordan alt i spillet glinser. Man kan se det på klærne, bakgrunnen og nesten alt annet. De blinker. Som en bonus har spillet støtte for bredskjerm og det kjører i 480p (selv om det er nærmere 470p, og det blir to tynne svarte striper på min skjerm). Lyden er for så vidt bra gjennom mesteparten av spillet, men det er lett å se at EA har spart litt penger med å bruke lite stemmeskuespill. Under hovedhistorien, som for øvrig tar under to timer å klare, er det brukt en god del tekst. Og istedenfor å bruke stemmer får vi høre en grusom lyd hver gang noen snakker. Særlig når man hører ”Mister Green”, ”Mister Blue” og nesten alle andre farger i regnbuen prate. Det blir brukt en fæl elektronisk lyd som nesten får meg til å skru av lyden.

Å skape skal også være morsomt
Noe av det Electronic Arts vil at du skal gjøre i dette spillet er å skape ting. De vil at du skal skape en karakter, og med den vil de at du skal lage musikkvideoer. Problemet er at det ikke blir morsomt. For det første, hvis jeg har lyst på å skape noe, vil jeg ha noe å velge mellom. Slik at min karakter blir mer unik. Når du skal lage en karakter i Boogie har du fem forskjellige personer/vesen å velge mellom. Og det eneste man kan forandre er kostymet og hvilken hudfarge den har. Noe som resulterer i veldig mange like karakterer.

Har du alltid hatt lyst på å skape en musikkvideo? Da har du sjansen her. Du kan både danse og synge, for å redigere det etterpå. Videoskaperen lider av samme problem som figurskaperen. Det blir alt for lite utvalg av ting man kan gjøre. Man kan bare legge på effekter på videoen, eller man kan fjerne den originale vokalen. Siden en sang er litt over tre minutter lang, er det kjedelig å prøve å redigere den, spesielt når du vet at det er så lite du kan gjøre. Å se på videoen du har laget kan være litt morsomt, særlig hvis det var en person som sang dårlig.

Konklusjon
Spillet ender opp med å bomme på skiva og det bommer stort. Målet med spillet var ”Shake it. Sing it. Create it”, som også ble slagordet. Men det bommer på alle punktene annet enn ”Sing it”. De andre bitene er langt under middels. Kontrollene har gjort nesten alt annet enn å gjøre spillet morsomt å spille, og mindre dybde i et spill skal du lete lenge etter. Boogie kan nesten sammenliknes med en regndam, men den har kanskje mer dybde. Noe moro kan du få ut av spillet, men det krever at dere er flere og at dere ikke tar dere selv så seriøs. Etter at man har spilt Boogie, kan man ikke si at Wii har fått noen ny partykonge, for spillet faller kort på alt for mange steder. EA skal få ros for at spillet ser veldig bra ut og at de prøver seg på noe nytt. Er du veldig interessert i et karaokespill til Wii, er det mulig at spillet kan være for deg. Ellers ville jeg ha stått over.