Forfatter: Kjell Vidar Følsvik
Postet den: 06.08.2007

Robotene i forkledning inntar spillmaskiner verden over. I likhet med transformerne selv har resultatet både gode og dårlige sider.

I sammenheng med den nylig lanserte Transformers-filmen er det som vanlig gitt at det vil komme en rekke spin-off produkter i denne sammenheng. Spill er i dagens marked regelen heller enn unntaket, og Transformers: The Game lanseres derfor på alle aktuelle formater.

Overtegnede har alltid syntes at Transformers var et interessant konsept, og var spent på å se hvordan dette hadde blitt oversatt til spillsammenheng. Alle konsollversjonene av spillet er mer eller mindre like, med høyere oppløsning og detaljer på de kraftigere konsollene. Fra hva jeg har sett ved å sammenligne PC-versjonen med Wii-versjonen er det ikke de altfor store åpenbare forskjellene mellom dem, bortsett fra forskjellen mellom SD og HD.

Spillet gir deg valget mellom å spille spillet fra perspektivet til de gode Autobots eller de onde Decepticons. Avhengig av valget vil du da få to vidt forskjellige versjoner av spillet og målene du skal oppnå.

Autobots
Som Autobots jobber du deg gjennom en sterkt forenklet versjon av filmen, samt litt av forhistorien som du ikke fikk se. I stedet for å bruke klipp fra filmen mellom banene, bruker spillet 3D-animasjon for å fortelle historien. Selve robotene klarer seg bra i disse, mens cutscenene som involverer mennesker er rimelig keitete i forhold. Alle skuespillerne gir stemme til sine karakterer, noe som er et stort pluss. Unntaket er Megatron som var spilt av Hugo Weaving (Agent Smith fra The Matrix) i filmen, men gis stemme av Frank Welker (Megatron i orginalserien fra 1980) i spillet.

Du kontrollerer alle autobotene etter tur, fra Bumblebee til Optimus Prime. Selve spillet er et tredjepersons actionspill, der du varierer mellom å bruke robot – og bilformen din til å komme deg gjennom oppdragene. For å skifte form er det nok å trykke opp på styrekorset, noe du kan gjøre når som helst. Strukturen i spillet går som regel på at du får et punkt på kartet som du skal kjøre til, hvorpå et eller annet skjer og du må inn i kamp med en rekke fiender. For å overkomme det faktum at det bare var ca. et halvt dusin Decepticons i filmen, har de her selskap av en horde med droner, sparkløse (sjelløse) roboter med kameralinser til ansikt. Disse vil være dine hovedfiender i spillet, mens de mest profilerte fra filmen spares til bosskamper. Kontrollene for autobotene er ganske like samme hvem du styrer, bortsett fra størrelsen og styrken på våpnene dine. I bilmodus fungerer kontrollene greit, om en tanke stive i svingene. Du styrer med joysticken, gasser med Z og har kameraet låst i den retningen du kjører. Ønsker du det, kan du også fyre av våpnene dine i bilmodus med A eller B, som kommer ut gjennom små luker i panseret i beste Bond-stil.

Matrix-rotasjoner på kamera passer ikke alltid til situasjonen
Derimot har jeg noen klager på kontrollene i robotmodus. Et skifte til robot vil frisette kameraet og knytte siktet på skjermen opp mot pointeren på Wii-moten. Spillet benytter seg av en ramme helt ytterst på skjermen, men i motsetning til FPS-spill vil dette kun snu kameraet, ikke selve roboten din. Dvs. at kameraet og styringsmekanismene er fullstendig uavhengige av hverandre, både på godt og vondt. Godt på den måten at du kan vri kameraet i alle retninger for å se ting fra det perspektivet du vil. Vondt i det at det er meget lett for å miste kontrollen over perspektivet ditt. Våpnene og slagene dine fungerer dessverre bare når du ser roboten din bakfra, spinner du det rundt til fronten har du fremdeles et sikte som kan låse fast på en fiende med Z, men ingenting som kan treffe han. Du kan nullstille kameraet bak roboten din med et trykk på – knappen, men det er langt fra ideelt i bruk.

I den sammenheng er det også et annet poeng jeg vil nevne. De eneste angrepene dine som det er noen poeng i som Autobot, er melee-attacks…dvs. å slå til fiendene dine med tørre never. Selv om hver eneste av dine roboter er utstyrt med tunge maskingevær og strålevåpen, er disse fullstendig verdiløse til alt annet enn de aller minste fiendene. Alle andre fiender er utstyrt med usårbare energiskjold, så selv om angrepene dine sprenger bygninger i fillebiter vil de sprette vekk fra fiendene som om du hadde skutt dem med en ertepistol. Må innrømme at jeg fant dette ganske irriterende, siden jeg mener at spillet ville fungert mye bedre dersom du hadde hatt noen som helst bruk for våpnene dine utenom å sprenge noen bensinstasjoner eller radioantenner i lufta. Mer om det i Decepticons-delen av anmeldelsen.

Kamera med skjelvetokter
Et annet problem som påvirker kameraet, er at et melee-angrep utføres ved å riste på Wii-moten eller Nunchakuen. Nunchakuen er muligens det beste å bruke til dette, siden en risting av Wii-moten vil føre til at siktet og kameraet ditt spretter rundt som en syretrippende kanin hvis du ikke er forsiktig. Det må dog bemerkes at det virker som om angrepene dine er mer effektive dersom du bruker forsiktige bevegelser med Wii-moten og vifter siktet ditt over motstanderne…i mangel av en bedre beskrivelse.

I min erfaring har nærkamper en tendens til å være veldig underholdende dersom du bare kan slå deg løs på fiendene, men de har en tendens til å bli veldig frustrerende når du må ta deg av fiender som du ikke kan skyte eller slå løs på. En fiende som opptrer veldig ofte er en drone som ser ut som en kranbil. I robotmodus svinger han kranen rundt seg, noe som gjør at du må finne noe å kaste på han for å få han ut av balanse. Problemet er at du må ha fullstendig ro på deg for å plukke opp noe, dersom du blir truffet av et skudd eller berørt av en av de mindre fiendene (som spawner i uendelige mengder til du har tatt de større) vil du miste våpenet ditt og må plukke det opp igjen. Når du bøyer deg for å gjøre dette, er sjansen stor for at du blir hivd inn i nærmeste bygning av en fiende som kom rett bak deg. Situasjonen blir ikke bedre av et du konstant blir beskutt av politi og tanks, som tror du er et ondskapsfullt monster i beste Rampage-stil. Vel, i dette spillet har de muligens rett. I et oppdrag beordrer Optimus Prime deg til å ”Create a diversion!”, noe som du gjør ved å fyre løs på tidligere nevnte bensinstasjoner (omkranset av politibiler!) til de eksploderer i voldsomme ildkuler som tar med seg halve nabolaget. Noe jeg finner veldig merkelig å utføre som en etter sigende godhjertet robot.

På tross av ovennevnte fakta får du likevel opp beskjeder på skjermen når du ødelegger for mye av ting som ikke tilhører oppdraget ditt. Moser du altfor mye på en gang, blir det game over etter at du har fylt et GTA-lignende ”Destruction”-meter til topps. Du får også opp beskjeder om ”Style!” og lignende for fancy kjøring, men har så langt sett fint lite annet enn stolthetsfølelse som belønning for dette. Fysikken under kjøring er også en tanke spesiell med tanke på annen trafikk. Biler du frontkolliderer med vil sette kursen rett over panseret ditt som om de var bygd av gummi. Når du ser at de lander på veien langt bak deg uten at det påvirker farten din i nevneverdig grad, lurer man kanskje på hvordan dette egentlig gikk for seg.

Muligens er dette en faktor av at du egentlig er en robot fra det ytre verdensrom, men det føles en tanke merkelig når du som en liten Camaro sender store tanks ut på turningsøvelser over taket ditt. Og for de som lurte, dine Autoboter har ingen baktanker med å bruke sivile - og politibiler som kastevåpen mot sine fiender. Velvel, fotgjengere er i alle fall flinke til å kaste seg unna der du kjører frem…da får man håpe at de kommer seg ut av bilene også.

Decepticons
Meningsfylt tung ødeleggelse er derimot det som står på planen for den andre delen av spillet. Historien til Decepticons utvider og forklarer ting som var mer antydet i filmversjonen, med et sterkt fokus på det de gjør best. Oppdraget ditt her begynner som helikopter-transformer Blackout i ørkenen, der du skal angripe militærbasen fra filmen. Og her finner vi den klareste forskjellen fra Autobot-modusen: Som Decepticons vil du ofte angripe bygninger og slåss mot militærkjøretøy utenom de gangene du støter på en Autobot. Dvs. at for store deler av spillet slåss du mot ting som ikke har energiskjold, og som du dermed *kan* bruke våpen på. I tillegg har mange av Decepticons den egenskapen at de blir til ting som kan fly. I denne modusen er det en mye bedre integrasjon mellom de to formene dine. Mens Autobots mest bruker bilmodusen til å kjøre fra kampsone A til kampsone B, kan du som Decepticons bruke begge formene til å kjempe med. Dersom andre kamphelikoptre omringer deg som helikopter, kan du skifte til robotmodus, falle ned på bakken og fyre løs med sterkere våpen fra bakkenivå. Etter å ha ryddet vei, kan du skifte tilbake og fly mot neste oppdrag. Således fungerer denne delen av spillet mye bedre enn sin gode motvekt. Flykontrollene fungerer bra, på samme måten som autobotenes bilkontroll.

Min personlige mening er at robotkontrollene fungerer bedre for flybanene til decepticons, siden du ikke er like avhengig av melee-angrep for å komme deg gjennom banene. Kameraet oppfører seg også mye bedre når du ikke er like avhengig av å kaste tunge objekter på motstanderen din. I denne sammenheng mener jeg at denne delen er mye mer spillbar enn de verste nærkampene i autobot-delen. Det er også mer variasjon mellom karakterene her. Decepticons består av helikoptre, fly, biler, tanks og en mekanisk skorpion. Dermed får du litt mer variasjon i oppdragene, i motsetning til autobots som alle kontrollerer likt i begge former.

Men nærkamp har også sine kameraproblemer på denne siden av krigen. En del av banene er avhengige av bilkjøring her også, på mange av dem møter du dessverre også autobot-fargede versjoner av de samme dronerobotene som du traff på som autobot, skjold og alt. Sånn sett vil jeg oppsummere med å si at flybanene til decepticons er det beste med spillet, mens bilbanene oppfører seg omtrent som de samme oppdragene på autobot-delen.

Stylish look, bitches
Spillet ser også ganske pent ut, og støtter 16:9 widescreen og 480p-modus for mer avanserte fjernsyn. Modellene for hver robot er forenklede versjoner av modellene fra filmen, som spillprodusentene fikk tilgang til fra ILM (Industrial Light & Magic) når de jobbet med utviklingen. Dermed ligner alle karakterer sterkt på sitt utseende der, selv om de selvsagt er en del forenklet. Overgangen mellom formene er også godt laget, selv om det er over på et sekund eller to. Våpeneffektene er også vellaget, se f.eks EMP-pulsen (som blir brukt i filmen og sprenger glassene i tårnet på militærbasen) til Blackout. Landskapene gjør jobben sin, autobotene holder seg mest i bymiljø mens decepticons tøfler rundt i mer ørkenaktige landskap. Det virker som det er brukt mer tid på modellene enn landskapet rundt dem, men du vil som regel ha nok å gjøre til å ikke merke dette i nevneverdig grad. Alt i miljøet rundt deg kan ødelegges, noe som også er et pluss. Det som ikke er et pluss er at frameraten kan ta en tur langt ned i kjelleren dersom det blir for hektisk på skjermen. Dette skjer riktignok mest i nærkamper der det er mange fiender og effekter på skjermen samtidig, men det er likevel irriterende. Spesielt med hensyn på tidligere nevnte problemer med å plukke opp små lyktestolper som kastevåpen mens du blir beskutt fra alle kanter.

Av en eller annen grunn virker noen av filmsekvensene mer komprimerte enn det er grunn til, siden de virker litt mer blasse enn de tilsvarende på PC-versjonen.

Lyden er også god, med effekter som i filmen og med de korrekte stemmene til hver karakter. Musikken passer ganske bra til scenene den er brukt i, men de kunne gjerne variert litt mer.

Bonus
Du kan også låse opp bonusmateriale, delt inn i tre kategorier. Den ene gir deg tilgang til noen bonusfilmer, som trailerne til filmen. En annen seksjon inneholder en mengde bilder fra både filmen og historien til Transformers for øvrig, mens den siste er den mest intresanne, spesielt for gamle Transformers-fans: Her kan du låse opp alternative farger til karakterene slik at de ligner mer på utseendet de hadde i 1980. Som en ekstra bonus på toppen av det er det også gjemt helt nye 3D-modeller av Optimus Prime og Megatron fra 1980 som du kan låse opp og spille med. Flott for nostalgikere som meg, selv om det ikke innebærer store forskjeller i spillbarheten.

Konklusjon
Det som slår meg mest med spillet, er at det passer inn under ”greit nok” - kategorien innen spill. Noe er gjort på rett måte, mens andre ting hadde treng en del mer polering for at det skulle ha fungert på beste måte. Dårlig framerate i hektiske situasjoner og mangelen på langdistansevåpen gjør kampene mer frustrerende enn morsomme når det gjelder nærkamp. Flybanene er veldig morsomme, mens det er en overvekt av å bare kjøre til neste waypoint og slåss i bilmodusen. Mange av delene av spillet fungerer bra hver for seg, men samlet gir de ikke det beste helhetsinntrykket.