Forfatter: Marius Ruud
Postet den: 13.06.2007

Vi har sett hvordan golf kan gjøres på Wii, nå som både PGA 07 og Wii Sports har gjort sine inntog. Kan virkelig Pangya vise oss noe vi ikke har sett?

Noe nedstrippet, men fortsatt ok
Pangya startet som et PC-spill, men ble under utviklingen også til et Wii-spill. På grunn av den revolusjonerende kontrolleren har mange spill blitt konvertert til Wii, for å tjene ekstra med penger. Siden det er golf det er snakk om kan vi nok puste lettet ut, fordi denne sporten har gjort det bra før. Men dette er ikke golf som vi kjenner den, den er forandret. Skulle en satt Pangya i en bestemt sjanger, hadde det blitt golfsimulator med en smule magi og andre uvirkelige vesener, eller et sted i nærheten av Mario Golf. Spillet går ikke ut på å simulere golf på best mulig måte, og vil heller ikke prøve å gjøre det virkelig som i PGA, men prøver å blande inn glede og fantasi i golfen. Det er lett å se hvorfor japanerne liker dette spillet. Alle figurene i spillet har et hode som er over dobbelt så stort som vanlig, og de har også store blanke øyne. Minner litt om manga, for å si det slik. Og det er slik det er. De har tatt manga og blandet det med golf.

Spillet er dypt, og det er veldig mye å gjøre. Bare i enspillerdelen er det tre forskjellige modus. Du har ”Pangya Festa”, som er den årlige konkurransen, og den gjeveste turneringen for mange. Der spiller du mot en motstander, og poenget er å ha færre slag enn han. Du spiller som oftest seks hull, og du må da slå motstanderen din på over tre av de for å komme videre. Etter dette møter du en ny motstander. Så har du ”Stroke Play”, hvor du spiller 18-hulls turneringer. Den siste, ”Match Play”, er veldig lik den første, som går ut på å slå en ”skygge” av seg selv. I de kampene du spiller to mot to, er det kjedelig å hele tiden se den andres slag. For det senker tempoet atskillig mer ned, noe som kan blir en plage etter hvert, siden man har sett det mange ganger før.

Det er utallige baner, karakterer og caddier som man kan låse opp. Alt mulig rart å kjøpe til personen din, slik at du kan egendefinere de mest mulig. En kan velge egne klubber og golfballer for å optimalisere sine slag best mulig. Enkelte klubber er ikke helt normale. Noen av spillerne bruker også balltre og eksplosive baller. Du har egne superslag, slik som ”Kobra” og ”Tomahawk”. Disse gjør at du både kan slå lengre og at du enten kan utnytte vinden, eller gjøre at du ikke blir påvirket av den. Alt dette gir spillet mer dybde, pluss litt taktikk. Det er et problem jeg ser med denne dybden. Noen ganger blir det ikke belønnende nok, du vil ikke alltid være motivert til å spille videre. Tror derfor at en vil ha glede av spillet nå, men kommer til å bli litt lei og legge det fra seg, slik kan man ta det opp igjen etter en lengre pause.

Flerspillerdelen er også veldig stor. Man kan stort sett gjøre det samme som i enspillerdelen, med noen få unntak og noen tillegg. Du kan utfordre dine venner til 18-hulls turneringer, eller bare velge en ”ballongkamp”. En kamp hvor du skal slå ballen i ballonger for å sprekke dem. Desto flere du sprekker, desto bedre poengsum. Vil du spille med vennene dine, kan dette være et godt kjøp. Spillet kan vekke litt konkurranseinstinkt, og du trenger sjeldent mer enn en kontroll. Et online-modus hadde virkelig gjort seg i dette spillet, for spillet er egentlig bygget for det. Hadde de ventet til å slippe spillet, slik som de har gjort her i Europa, ville de kunne laget nesten den samme online-delen som PC-versjonen har. Du får kanskje mer igjen i spillet hvis du laster det ned til datamaskinen din, men du får et bedre kontrollsystem på din Wii. Jeg synes det er veldig synd at kunden må betale for en dårligere versjon, når de kan laste det gratis ned på en PC.

Realisme er ikke alt
Er det noe spillet gjør riktig, så er det kontrollen. Systemet skiller seg veldig fra ”Wii Sports”. Her har du et barometer nederst på skjermen som indikerer hvor mye du må dra baksvingen opp for å slå en hvis lengde. Du må først velge hvor du vil skyte ved å klikke på stedet på et kart over banen, noe som vil gi deg den køllen som er best egnet til å slå lengden. Nå er det meste duket for et slag. Men du har også noen andre valgmuligheter før du skal slå, som gjør at du kan tilpasse slaget enda mer. Slik som skru og spesialslag. Når en skal slå må man først peke ”Wii-fjernkontrollen” ned, deretter dra den så langt bakover som du vil ha den (du ser på indikatoren hvor hardt skuddet blir), for så å sende kontrollen i en fin golfsving med A holdt inne. Nå vil spillet kalkulere hvor hardt du slo i forhold til der indikatoren lå, sjekke om du skrudde kontrollen, og til slutt vil det komme et skudd (alt dette skjer i løpet av et par millisekunder, så det er ingen grunn til bekymre seg). Mekanismen minner veldig om hva vi har sett før, fordi svingen du gjør er nesten det samme som et tastetrykk. Du forbereder slaget nesten akkurat som ”Mario Golf”. Det gjelder mer å være presis, slik man gjør når man trykker på en knapp, enn å slå hardt når du svinger klubben din. Derfor virker det som om du trykker på en knapp, men det er ikke det du gjør, du svinger faktisk på en kølle. Systemet virker også mye bedre enn det vi så i ”Wii Sports”, den er mye mer presis og kontrollert. I ”Wii Sports” var det vanskelig å vite hvor slaget ville ende, og hvordan kurven på skuddet ville bli. Spillet registrerte ikke alltid den samme styrken i slaget ditt, så det ble veldig uforutsigbart. Her derimot, har man nesten full kontroll. Du vet nesten hvor hardt det blir, hvor den lander og hva slags bane den vil ta. Alt dette gjør at spillopplevelsen blir mer morsom, men går også vekk fra virkeligheten. Mekanismen blir lett å mestre, og mangler derfor litt dybde og realisme.

Noe av det som gjør spillet morsomt, må være at det er veldig fargerikt. Grafikken og teksturen er litt variabel, og kanskje ikke alltid like god. Men fargene støtter opp spillet, slik at man ikke alltid legger merke til at gjenstandene blir litt kantete. Til å være et lanseringsspill er det ikke dårlig, men har to mangler som er vesentlige. Det har ikke støtte for 480p, og det ser ut som om de har glemt at Wii har støtte for bredskjerm. Har du et HD-klart fjernsyn, må du dessverre nøye deg med en lavoppløsning og to svarte blokker på hver sin side av bildet. Akkurat her kommer det klart frem at spillet er forhastet. Det virker som om det var stort press for å få det ferdig ved lansering og måtte kutte ut noe av finpussingen.

Pangya inneholder mye av den japanske søte sjarmen, og musikken symboliserer noe av det. Et golfspill skal være avslappende, man skal bli rolig av å spille det og derfor stilles det krav at musikken gjør det samme. Musikken er i MIDI, noe som passer sjangeren godt. Den er avslappende der den skal være det. Den øker takten, dermed også spenningen, på steder der det skal være spennende, slik som på putter. En kan ikke si at det er den beste musikken man har hørt, og man husker den kanskje ikke så godt, men det passer veldig godt til stilen til spillet.

Avsluttende kommentar
Alt i alt er Pangya et godt spill, det har sine mangler, men med et utrolig godt kontrollsystem blir det meste rettet opp. Spillet er langvarig, og det er også litt variasjon i det du gjør. En kan spille med opptil tre andre med bare en kontroll, slik at du ikke trenger å bruke flere hundre kroner for at andre skal få spille. Dessverre har spillet noen svakheter. Etter planleggingen skulle spillet vært her ved lansering, men det kom bare til Japan og Amerika. Siden det nå er et halvt år siden Wii ble lansert, så kreves det mer av spillene. Man kan ikke lengre gi ut spill som ikke er i nærheten av å bruke maskinens kapasitet og en må legge mer jobb i spillet. Spillet er godt, men hvis du ikke helt liker golf, bør du se en annen vei, eller vente til det kommer et bedre spill innen denne sjangeren. Spillet ender opp som å være et nedstrippet spill med ny og bedre kontroll.