Forfatter: Marius Ruud
Postet den: 23.05.2007

Verden trenger strøm og din oppgave er å fange små skapninger kalt eledees.

Kai, en liten gutt som hater eledees, er alene hjemme en kveld. Foreldrene hans er eledee-forskere, og bruker derfor mye tid på eledees. Det er dette som gjør Kai misunnelig. Han sitter hjemme den kvelden trist og lei seg. Plutselig ut fra intet slår lynet ned. All strømmen ble borte, så Kai får ikke sett favorittprogrammet sitt på TV. Dette tror han er eledeenes feil, så han setter ut på en reise for å fange alle eledees med faren sin Capture Gun.

Gravitasjonseliminerende oppdrag
Eledees er små vesener som likner på en blanding av Pikmin og Pokémon, bare at de inneholder strøm. Siden verden har mistet sin elektrisitet, må du fange dem. Derfor må du ved bruk av en Capture Gun for å fange dem. Det finnes mange ulike typer eledees, alle med ulik verdi av watt, du har grønne, blå, gule, røde og nesten alle andre fargene i regnbuen. På hver eneste bane skal man samle et visst antall med watt, noe som vil gi banen strøm. Jo mer watt du samler, jo bedre karakter får du på det brettet. Karakteren går fra C til S. Du låser opp mer desto bedre karakteren din blir. Du kan låse opp den banen i flere moduser, slik som ”Score Attack” og ”Eternal”. Med pistolen din kan du også løfte nesten alt. Når du starter er den veldig svak, man kan bare løfte objekter som veier under 10kg. Etter hvert som du samler opp nok gule og rosa eledees, vil den bli sterkere. Slik at du kan slenge både biler og hus rundt i luften.

En må være forsiktig med hva man gjør, siden det er grenser på hvor mye man kan knuse på noen baner. De banene er fylt opp til randen av knusbare gjenstander. På disse banene er det ikke lov til å knuse mer enn et visst antall gjenstander. Eledeene er ikke til noen hjelp på slike baner, de prøver faktisk å knuse ting. Det finnes også brett der man ikke skal bråke. Der har du en desibelmåler med en strek ved åtti, og hvis du krysser den, vil du miste en av dine ti sjanser til å gjøre det. Mister du alle livene vil du ikke klare brettet. Andre utfordringer kan være de store gule eledeene og små kanoner. Disse vil prøve å kaste ting på deg, eller skyte deg. Når du bare har fem liv kan dette bli en liten utfordring på enkelte baner.

Noe av det mest geniale i spillet, må være funksjonen hvor man kan skru på elektriske apparater. Alle gjenstander som inneholder strøm kan bli skrudd på. Disse har forskjellige wattgrenser, slik at du må ha mer watt for å skru på en TV enn en lommelykt. Når man slår på et apparat vil det komme eledees ut. Større wattstyrke som trengs, jo flere eledees tilbake. Når du har samlet nok watt til å skru på et apparat, vil det komme en liten skrift hvor det står hva det er. Det finnes noen innretninger som det kreves mer enn bare å skru de på. Har du for eksempel en vaskemaskin som du har lyst til å skru på, kan det faktisk by på en liten utfordring. Skal man skru den på, må en putte noen klær inne i den. En annen skarpsindig ide er at man får ulike oppgraderinger til pistolen. Disse varer i tretti sekunder, deretter er det tilbake til den normale pistolen. Superkrefter, støvsuger og lydblokker er bare noe av det man kan få.

Ikke et teknisk monster
Når det gjelder det tekniske, må man si at det virker primitivt for å være i 2007. Alle vet at Wii ikke er noen muskelbunt når det gjelder grafikk, men det er lov å klage når det ser slik ut. Vi har sett hvordan et Wii-spill kan se ut, og hvordan de kommer til å se ut. Derfor er det rom for å klage. Ser man på teksturene, vil en se at de blir veldig skurrete når man går nærme. Slik skjer med både hus og biler, men det er verst utendørs. Første banen du ser er veldig fin, fargefull, lys og alt virker i sin skjønneste orden. Alt dette forandrer seg når du trår utenfor huset ditt. Miljøet ser mye mer klossete ut, teksturen er dårligere enn inne og det hakker mer. Utendørs er veldig mye likt, hele nabolaget er bygget opp av tre forskjellige hus, som gjentar seg alt for ofte. Når det gjelder bilene, ser de nesten ut som legoklosser. Noe av det som trekker spillet nedover mot søla, er at det lagger, og at store objekter som hus og biler, ikke alltid vil være synlig før man er nærme. Alt i alt er fysikken god, men noen steder har den store problemer. Største problemet er at det forårsaker spillet til å hakke. Kaster du mange objekt opp i luften, må fysikkmotoren kalkulere hvilken bane disse skal ha. Når dette skjer, vil det forårsake at frameraten går ned, slik at spillet hakker. Et annen, men mindre problem, er at gjenstandene føles veldig svevende ut. Et objekt som veier over et tonn, vil sveve oppover, for og så dale ned igjen.

Spillet kjører i 480p, noe som vil gi et mye renere og klarere bilde på en HD-klar TV. Det er bare et problem med dette, enhver HDTV er i 16:9-format, mens spillet ikke støtter dette. Har du en widescreen-TV, må du nøye deg med å få to svarte striper på hver sin side av skjermen.

Spillets mellomsekvenser ser veldig pene ut. Vi får se noen utrolig flotte tegninger i ren japansk ånd. Filmene har masse sterke farger, og personene har små søte ansikter med store øyne. Disse klippene ser veldig håndmalt ut, noe som gir spillet en mer kunstnerisk stil. Denne stilen blir ikke i noen grad overført til spillet. Hadde de tatt den kunstneriske stilen fra småfilmene, ville spillet sett mye bedre ut og hadde fått en mer unik spillopplevelse.

Når man først skal ta opp de negative sidene med spillet, så kan man ikke komme utenom stemmeskuespillet. Faktisk så tror jeg at det er noe av det mest falske skuespillet jeg noen gang har hørt. Det er helt forferdelig å høre på det, man får en vond og pinnelig følelse bare av å sitte høre disse utrolig dårlige skuespillerne legge ut denne historien. Alt er gjort totalt uten innlevelse. Når det gjelder historien, så er den veldig klisjéfylt og uoriginal. At Kai er trist fordi han tror foreldrene liker eledees bedre enn ham, og at det er en ond fyr som står bak alt dette, er noe som aldri tidligere har blitt brukt i noe spill eller film tidligere. Du kan vel bare gjette hvordan det ender.

Unikt, men gjentagende
Spillet utfolder seg som et førstepersons skytespill, men det er noe totalt annet. Det er mer et peke-og-klikk system. Du styrer Kai med nunchucken. For at han skal gå, må du bevege på stikken. Du kan også få gutten til å stå på tå eller huke seg ned. Dette gjøres henholdsvis med C- og Z-knappen. Når det gjelder siktemekanismen, så har jeg nesten bare et ord, fenomenal. Den fungerer hele tiden. Du bare sikter hvor du skal og trykker på enten A eller B for å skyte. Pekeren virker veldig presis, og du får en følelse at begge dine hender er med inne i spillet. Det virker nesten som en rar drøm. En drøm der du kan løfte og kaste alt rundt deg med en utrolig hendig pistol. Det er ikke mange steder kan man gå rundt å kaste veldig dyre gjenstander opp i lufta, for og så komme unna med det. Å flytte gjenstander føles veldig behagelig. Du kan vri, flytte objektene mot og fra deg ved å bevege Wii-moten. Man har alltid kontroll over bevegelsene til gjenstandene.

Det er akkurat her Eledees skinner. Spillet er lett å styre for alle, selv en som nesten ikke har spilt før, vil finne seg til rette med dette spillet. Du får lett til det du har lyst til. Det eneste problemet er hvis det ligger mange objekt rund hverandre, så kan spillet ha vanskelig for å forstå hvilken gjenstand du vil ha tak i. En morsom overraskelse kommer da du skal åpne en dør. Hvordan gjør man det? Man sikter inn på håndtaket, deretter vrir du Wii-moten rundt. Det samme gjør du hvis du skal skru på en kran eller skru ut en skrue.

Spillet foregår mest i nabolaget til Kai, og det er langt over ti brett som utspilles inne i huset hans. Mange baner er også bygget opp av brett du tidligere har besøkt. Spillet er som en karusell, den går rundt og rundt, men den er fortsatt morsom. Dette spillet gjentar seg ofte, du må egentlig gjøre det samme hele tiden. Men fortsatt så er det underholdende. På grunn av dette vil spille ikke ha så lang levetid. Det blir alt for repeterende. Banene blir like, samme gjør oppdragene, og du har en følelse at du har gjort det meste før.

Et ekstra steg
En ting som Konami skal ha skryt for, er at de har tatt med "Wii Connect 24" i spillet. Ingen av Nintendo sine lanseringspill hadde det. Selv om det ikke er mulig å spille i sanntid mot andre over nettet, så er det mulig å sende forskjellige baner som du har laget selv eller bilder du har tatt. Man kan ikke akkurat lage sine egne baner, det er mer at en innreder de banen som allerede er der. Så det er mulig å legge ut alle objektene du støter på under spillet, hvis du skal redigere en bane. Etter at du har lagret banen din, så er det mulig å sende den til andre personer som du har koden til og som har spillet.

Eledees støtter helt opp til fire spillere i flerspiller. Flerspillerdelen er veldig lik enspillerdelen. I begge modusene skal du samle Eledees, bare at i flerspilleren er målet å samle mer watt en dine motspillere. Alle spillerne har hver sin ”Capture gun”, og det er en spiller som styrer hvor man går. Man kan bytte på å styre kameraet, slik at alle har det i et minutt hver. Eller så kan det være låst på en person, slik at de andre bare trenger en Wii-mote hver.

Reflekterende ord
Konami leverer et helt passe spill med Eledees. På sine beste stunder kan spillet være underholdende, men på sitt verste være utrolig kjedelig og repeterende. Mye jobb har blitt satt av til å lage en unik styremekanisme, som de også har klart, men har gjort en dårlig jobb med både grafikk og fysikk. Det er nok å gjøre i spillet, du får omtrent ti timer med spill i ”Story mode”, men skal du ha de beste karakterene og har lyst til å gjøre alt, vil du finne veldig mye å gjøre i Eledees. Eledees viser oss hvor mye man kan innovere med Wii-kontrollerne, men bommer litt på blinken andre steder.