Forfatter: Einar Holten
Postet den: 16.04.2007

Medal of Honor-seriens første inntog på Wii. Følg korporal Frank Keegan i 82 airborne divisjon gjennom Europa.

Man kan ikke motsi at det finnes mange skytespill fra andre verdenskrig. Medal of Honor: Vanguard fortsetter den samme formelen med skriptet sekvenser av slagmarken. Selv om Vanguard kanskje ikke byr på noe nytt, blir det underholdning av det.

Du er Frank Keegan i den 82 airborn divisjonen som hopper bak fiendens linjer. Banene er delt opp i kapittler, slik at du lett kan spille de opp igjen om det er ønskelig. Det er totalt fire kapittler med to tre sammenhengende oppdrag, ti baner totalt. Hver av disse kapittlene starter med et fallskjermhopp ned mot ventende tyske styrker. Selv om du vil ha muligheten til å styre nedstigningen din vil det ikke ha store betydningen hvor du lander. Vanguard er som Call of Duty 3 et veldig scriptet og linært spill. Er du ikke en fan av denne typen løsninger er nok ikke Medal of Honor: Vanguard noe for deg.

Som i fallskjermstroppen vil du bli tatt med på forskjellige lokasjoner i Europa, blant annet Italia, Frankrike og Tyskland. Enkelte baner er visuelt ganske pene. Vanguard er en port av PS2-versjonen, men er pusset opp for Wii. Visuelt sett ligger det noen hakk over Call of Duty 3. På et par plasser vil du oppleve noen fall i framerate, men dette er så sjeldent at det blir ubetydelig.

Belønninger i form av medaljer
Som enkelte andre spill i sjangeren vil du også få muligheten til å få medaljer for din innsats på hver bane. Dette gjøres ved at du gjør noe bra. Blant annet for å skyte fiender i hodet fra langt hold, være rask på avtrekkeren og andre lignende heltesekvenser. For samleren vil det nok gi en del utfordring om du prøver å samle alle medaljene på de forskjellige vanskeliggradene.

Siden hver av banene i spillet bruker lagringspunkt, vil det by på en ganske stor utfordring å leve gjennom enkelte sekvenser i spillet. Du vil måtte perfeksjonere både skytearmen og granatkastingen for å overleve den tyske kampmaskinen.

En del av en gruppe
Gjennom oppdragene vil du i store deler være en del av en gruppe soldater. Dette føles virkelig på den tilbakemeldingen du får fra dine kamerater. Noen av disse er litt repetive, men lyden er av god kvalitet og det hjelper å bli støttet fram av medsoldatene.

Du føler du er et medlem av gruppen store deler av tiden, selv om du ikke får så veldig mye hjelp fra dem. Som dine fiender vil også medsoldatene gå i dekning når det trengst og gjengjelde ilden. Dessverre føles det som mange andre spill at du er alene når det gjelder det viktigste på slagmarken. En formell som begynner å bli oppbrukt i sjangeren. Fienden byr ikke på den værste motstanden når det gjelder å knerte deg og de føles mer som skyteskiver til tider.

Solid kontroll forutsatt noen endringer
Er det noe som Medal of Honor: Vanguard virkelig stiller sterkt på må det være kontrollen. Eneste jeg har å si negativt på den er to av disse satte bevegelsene for å snu deg 180 grader, lading og kroppsstilling. Disse handlingene utførers med nunchuck tilbehøret, som du bruker hovedsakelig til å styre hvor beveger deg. Problemet ligger muligens ikke i hvordan disse utføres, men i at disse kolliderer med hverandre. For å lade vrir du nunchuck til høyre, mens å vende 180 grader gjøres ved å vri den til venstre. Men problemet med at du ofte snur deg når du lader kan lett rettes på. I Vanguard er det en rekke alternativer å endre på når det gjelder kontrollen. Jeg valgte å deaktivere handlingen for hopp og 180 graders sving. Når det ble gjort kunne jeg stort sett gjøre som jeg ville, uten ufrivelige handlinger.

Den aller beste handlingen i spillet er uten tvil kasting av granater. Aldri før har jeg kommet over en så naturlig og solid kontroll. Ta fram granaten og sikt dit du skal, deretter holder du inne B og gjør en kastebevegelse. Dette føles utrolig bra og styrken på kastet ditt påvirker lengden på kastet. Du kan også ta ut splinten i granaten før du kaster ved å trykke A før B. Ellers er også styringen av siktet et av de bedre jeg har testet. Den er flytende og man opplever ikke forstyrrelser.

Siden du ofte må gå i dekning har også Medal of Honor: Vanguard muligheten til å lene deg rundt hjørner. For å gjøre det trykker du A for å sikte. Mens du holder inne A bruker du analogstikken på nunchuck-en for å lene deg til ønsket side. Du vil ofte måtte gjøre dette i spillet og det fungerer bra.

Oppgrader dine våpen
Som nevnt tidligere er lyden i Vanguard veldig god, dette gjelder også for våpnene. Hvert våpen føles og høres forskjellig ut. Valg av våpen har ikke så veldig stor betydning, men merk at du gjør lurest å bringe med deg en rifle og maskinvgevær . En MP-40 kan ikke lett ta ut en tysker fra rundt 100m hold, da må du bruke den gode gamle Carbine M1. Da kan du med letthet skyte et hull i tyske hjelmer, for så lekende lett er det å sikte. Samtidig gir det deg også en fin klang når det skjer.

Ellers er det også en rekke oppgraderinger til dine våpen. Disse er som regel gjemt litt omkring på banene. Dersom du ikke leter kan de være vanskelig å finne. Oppgraderingene kan være blant annet større magasin til Thompson maskingevær, eller et sikte til riflen. Som oftest er det ikke til mye hjelp, men det gjør enkelte steder noe enklere å forsere.

Flere muligheter for flerspiller
Mange savnet flerspiller i Call of Duty 3, heldigvis leverer Vanguard dette. Du har seks baner å velge mellom, hvor du kan leke ”King of the hill”, ”Capture the flag”, ”Deathmatch” og ”Scavenger Hunt” i lag med tre venner. Disse modusene er relativt kjent for dem aller fleste av oss, bortsett fra "Scavenger Hunt". I denne modusen er det blitt droppen en beholder som du skal finne og returnere til din base.

Jeg har ikke testet flerspiller skikkelig dypt, men det er et greit tilbud for de som liker flerspiller. Dessverre blir det noe øde med fire personer, siden Wii ennå ikke har fått sin onlinetjeneste.

Oppsummering
I sin helhet er Medal of Honor: Vanguard et greit spill. Det underholder, men bringer ikke mye nytt til sjangeren riktignok. Derimot er det kontrollen hvor spillet er mest solid. Muligheten for å konfigurere kontrollen er veldig god og vil tilfredstille dem fleste. Anbefaler alle å ta en titt der fra starten av. Flerspilleren er ikke mer enn middelmådig og savnet etter online er der. Sitter du på gjerdet og venter på FPS-kongen på Wii, kan du nok unne deg å vente en stund til. Men om du ønsker et skytespill er ikke Medal of Honor: Vanguard et dårlig valg heller.