Forfatter: Einar Holten
Postet den: 07.01.2007

Ubisoft prøver seg på et skytespill til Wii med både våpen og sverd. Klarer Red Steel å overbevise at Wii passer til skytespill?

Red Steel setter deg i rollen som Scott som er kjæreste med Miyu, datteren til en viktig person blant den japanske mafiaen ved navn Jakuza. Når faren tar imot Scott og Miyu, havner de midt opp i et internt oppgjør og Miyu blir kidnappet.

I Red Steel blandes skytevåpen og sverdkamper i en blanding av vestens og østens kulturer. Scott må først skyte seg vei for å finne sin forlovede i Los Angeles. Men etter hvert lærer han å mestre sverdet og forbedre sine evner. Og med det går reisen til jakuza-ens hjemsted, Japan.

Skytedueller og sverdkamper
Sammenlignet med Call of Duty 3 ligger ikke siktet i Red Steel fast i midten av skjermen. Her kan du styre siktet i et ganske stort område, uten at du beveger kameraet. Når siktet føres til ytterkanten, beveger du kameraet og snur deg. I starter er dette veldig uvant og føles ekkelt. Men gi Red Steel litt tid og kontrollen vil etter hvert vokse på deg. For min del ble det mye 'sikte i taket' oppførsel i skytedueller i starten, men etter en times tid satt alt som det skulle. Mot slutten av spillet kunne jeg med letthet ta ut et par tre fiender på få sekunder.

Scott jager i starten diverse gjenger i Los Angeles. Mer som en jakt uten særlig mål og mening. Her brukes mer kuler enn vett. Det er ikke før du får hjelp fra venner av faren til kjæresten Miyu ting faller mer på plass. En vill heksejakt blir til slutt en presis hevn med kløkt og dødelige evner. Opplæringen til å bli en samurai går sakte, men Scott lærer fort, og kan med tiden egenhendig ta ut selv den slueste fiende.

Mellom hvert oppdrag har Red Steel gjort en liten vri, som flere spill har gjort før med stort sett gode mottakelser. Det er å bruke tegneserieaktige mellomsekvenser. Kvaliteten på disse varierer veldig, men det gir en litt ekstra stil på det hele. Jeg savnet ikke spesielt solide filmsekvenser som vi vanligvis ser. Beskjeden kommer frem, noe som er det viktigste. Nå ville det helt klart gitt spillet en større innlevelse, noe som jeg gjerne vil se i en eventuell oppfølger.

Snakk om ære og respekt
Et lite stykke ut i spillet, når du ankommer Japan, lærer du ett av dine viktigste egenskaper. Dette er fokus, noe som mange spill har lånt etter suksessen med Max Payne. For å aktivere fokus trykker du inn A og fører Wii remote-en framover. Tiden stopper da opp og du kan velge om du skal ta ut fiendene, eller uskadeliggjøre dem. I denne modusen dukker det opp en hvit firkant rundt våpnene til fienden. Trykker du da B i feltet, skyter du våpenet ut av hendene. Det er ikke nok med å bare gjøre dette, for han kan fort plukket opp våpenet igjen. For å hindre dette vrir Wii remote-en opp og ned når fienden står med hendene i luften. Da legger han ned våpenet og overgir seg. Ut av dette får du respekt i form av poeng.

Respekt er viktig del av spillet på en måte, da du blir 'oppgradert'. Personlig føles det heller litt halvferdig, da det sjelden blir gjort noe særlig ut av i spillet. Selvfølgelig kan du la vær å drepe noen, men det gir sjeldent noe tilbake. Enkelte ganger kan det derimot hjelpe om du sparer livet til motstanderen.

Når det gjelder kamp med sverd, kan det også virke litt ukontrollerbart i starten. Lengre ut i spillet får du derimot flere triks i form av kombinasjoner. Triksene gir deg også flere muligheter med sverdet, blant annet å ødelegge sverdet til motstanderen. Dette gjøres ved å unngå et av kraftslagene (visest i form av et rødt slag) ved å holde inne C og trykke analogstikken til en retning. Rett etter du unngår slaget, slår du ned med nunchuck-en. Gjøres dette gjentatte ganger, blir sverdet til motstanderen knust. Veldig nyttig dersom motstanderen er sterk. I sverdkampene har du også et valg om å få fienden til å overgi seg. Når du har vunnet får du valget om å spare personen, eller å drepe. Et rykk med nunchuck og du sparer motstanderen og får respektpoeng. Rykker du med Wii remote-en, tar du livet hans/henne.

Når du er i Japan kan du også trene og lære nye triks hos datteren til Otori, en venn av faren til Miyu. Du går bare bort til henne og nikker med Wii remote-en, for å lære et nytt triks. Dette har du muligheten til mellom hvert oppdrag. I Japan blir nemlig oppdragene lagt opp slik at du kan velge hvilket du ønsker å ta. Du kan også trene og låse opp flere våpen mellom oppdragene. Dette gjøres via en skytebane hvor du må få over 80 % treff.

Utover spillet blir sverdkampene ikke overraskende vanskeligere, men de blir også mer forutsigbare. Da du klarer å lese fiendene lettere i form av at de samme fiendene gjør stort sett de samme triksene. Vi kan vel si at Scott blir bedre som samurai, men det blir liksom litt om igjen det samme til tider. Ellers er det ikke noe særlig mye å hente ved sverdkampene. Det gir spillet det lille ekstra av variasjon det trenger. Nå tror jeg også det at Red Steel kunne fint å klart seg uten disse også, selv om tittelen da kanskje ikke helt passer.

Varierende banedesign og kvalitet
Banedesignet i Red Steel imponerer enkelte ganger. Dessverre er ikke kvaliteten stabil gjennom spillet. Enkelte baner oser av kvalitet, mens andre minner mer om opplagte veier. Dette er nok ikke bare alt som varierer veldig i Red Steel. Også den kunstige intelligensen er ustabil. Fienden oppsøker deg i spillet om du prøver å trekke deg tilbake, men de oppfører seg stort sett som en flokk med høns. Noen ganger opplevde jeg også at folk hang seg opp i objekter på banen, eller stod stille helt til du begynte å skyte på dem. En fiende klarte til og med å bli uovervinnelig, så jeg måtte flykte for å bli kvitt han.

Når vi er innen på feil og slik, har også spillet en plagsom en. Dette gjelder siktet som kan hoppe inn til midten. Veldig irriterende når du er under ild av flere fiender som du må ta fort. Heldigvis finnes det en fiks som for meg fungerte fint. Du kan slå av både høytaleren og ristefunksjonen i kontrollen. Da kan du nyte et stabilt sikte. Tapet av høytaleren og ristingen er ikke så altfor stort i dette spillet. Disse blir sjeldent tatt i bruk.

En begrenset flerspiller
Red Steel tilbyr en split screen flerspiller for 4 personer. Du har valget mellom tre moduser, death match, team deathmatch og killer. Jeg fikk ikke testet team deathmatch og killer på grunn av at du bare kan spille disse når du har tre eller fire kontrollere tilkoblet din Wii.

Valg av baner er ganske lavt med bare fire å velge mellom. Heldigvis er utvalget av karakterer en del bedre. Her kan du velge mellom en rekke ulike typer, fra en kjemiker til et dragekostyme.

Selv om det er en ganske begrenset flerspiller er den grei underholdning, riktignok med varierende framerate når du spiller med fire personer. Jeg kan dessverre ikke si noe mer om de to andre modusene, skulle gjerne ha fått testet disse også. I og for seg får spillet et lite pluss i margen for mulighet til å konkurrere med venner.

Oppsummering
Når du starter Red Steel føles nok kontrollen veldig rar. Gi den tid og du vil like den mer. Bruken av Wii sine unike kontrollere er god og jeg håper flere utviklere tar ideer i fra Red Steel. Spillet i seg selv er noe halvferdig, det merkes godt med ustabil framerate og svakt skuespill i stemmene. Selv om det finnes mye negativt å si om spillet, har det også en rekke plussider.

Rundt 10 timers underholdning i enspiller er rundt snittet i spill nå til dags. Dette forlenges av en moderat flerspillermodus som øker verdien en smule. Alt i alt er Red Steel en verdig lanseringstittel tross sine mangler. Samtidig viser det også at førstepersons skytespill fungerer på Wii med den nye kontrollen.