Forfatter: Kjell Vidar Følsvik
Postet den: 28.11.2008

Samba de Amigo er gitt ut i arkadehaller samt på den salige Dreamcast-maskinen til Sega, og er nå pusset opp i en ny Wii-versjon.

Samba de Amigo er et spill i samme gate som Guitar Hero og Rock Band, der målet ditt er å holde en rytme i takt med det som skjer på skjermen. Til forskjell fra Guitar Hero og Rock Band er ikke dette gjort ved hjelp av tilleggsinstrumenter av plast, men ved å bruke Wii-motes som maracas. De originale utgavene av spillet inkluderte spesielle maracas som tilbehør, mens Wii-versjonen simulerer disse med bruk av standardkontrollene. For purister finnes det også maracas å kjøpe som man kan putte Wii-motene inn i dersom man føler for det…

Livet kan by på så mangt
Spillet er bygget opp rundt den vesle apen Amigo, som etter å ha oppdaget noen vakre røde maracas i en butikk finner sin skjebne og livsinteresse som profesjonell maracas…rister til voldsom sambamusikk. Du følger han og en flokk med andre småkoselige spillfigurer gjennom diverse spillmoduser, der du blant annet kan jobbe deg gjennom en karrieremodus og måle maracas-krefter med andre vesener. Ikke det at du noensinne vil legge merke til noe som helst av det som foregår i bakgrunnen…

Når du spiller Samba de Amigo, vil din verden kun bestå av seks fargede sirkler som ligger til venstre på skjermen. Disse er arrangert i en sirkel, med to røde øverst, to gule på hver side og to grønne nederst. Fra sentrum mellom disse sirklene kommer en stødig strøm av baller som beveger seg mot sirklene, og du må holde Wii-fjernkontrollen i rett posisjon og riste den ettersom disse ballene når frem til sirklene. For å treffe de røde må du holde den 45 grader oppover, for de gule må du holde den rett frem, og for de grønne må du holde den 45 grader nedover når du rister på den. Det tar noen minutter å venne seg til hvordan dette fungerer, men etter litt øvelse har det i min erfaring fungert greit. På de enkleste vanskelighetsgradene går ikke spillet i så høyt tempo, og det byr ikke på store problemer å treffe det du skal. Ettersom du beveger deg oppover i gradene går ting mye fortere, og du må ofte holde Wii-motene dine i forskjellige retninger og riste veldig kjapt mellom sirklene ettersom sangene danser seg lykkelig frem.



Risting i høyt tempo
Personlig har jeg fremdeles store problemer med å spille på de høyeste vanskelighetsgradene, siden det blir meget vanskelig å treffe alle ballene når ting beveger seg fort. Kontrollene er ikke helt presise i de beste situasjoner, og mens du har tid til å kompensere for en feilbevegelse på de lavere gradene går ikke det på de høyeste. For å ta en Guitar Hero analogi, så er det litt som om noen av knappene av og til hadde hengt seg opp og trengt to trykk for å reagere. Går fint når det går rimelig sakte, men ikke når det går fort.

Her må jeg nevne min foretrukne måte å spille på, siden du har to måter å stille inn kontrollene på. Enten kan du bruke en Wii-fjernkontrollen med en Nunchuk koblet til, eller du kan bruke to Wii-fjernkontroller og holde en i hver hånd. I min erfaring fungerte spillets kontroller mye bedre med to av disse enn med et Nunchuk-setup, og dette er veldig viktig for å få mest mulig spillbarhet ut av dvd-en.

Shake it!
I tillegg til å riste ettersom ballene treffer sirklene, vil det innimellom komme opp instruksjoner fra strekfiguren ”Mr. Pose”. Her må du enten holde hendene i samme positur som han (det er nok å vippe Wii-fjernkontrollen, men de fleste kjenner Wii Bowling-argumentet…), eller danse i takt med han. I starten er dette bare å vifte hendene over hodet eller om hverandre til hver side, men utarter seg til verre dansebevegelser etter hvert. For de som ikke har gjettet det er dette nok et spill i rekken som må spilles i treningsklær, med mindre du har ekstrem selvdisiplin over hendene dine og bare småvipper hele tiden…



Bølgende rytmer
Musikkmessig er dette tungt latinoinspirert, med Sanger som Conga, Volare og Macarena på spillelisten. I likhet med andre musikkspill kan det være en fordel å forsikre deg om at du liker denne typen musikk før du går til investering av det. Grafikken bærer også sterkt preg av dette miljøet, selv om du som tidligere nevnt ikke får sett så mye av den med mindre du overlater kontrollene til andre og studerer den som observatør. Bak de fargede sirklene er det som regel fullt danseparty, og jo bedre du spiller jo flere deltagere blir med på festen og danser av gledens lyst.

Mer rytmer for cash
I tillegg til de 44 sangene som følger med spillet, er dette et av de første spillene som støtter den nye ”Pay-to-Play” tjenesten til Wii. I dette tilfellet betyr dette at du kan laste ned ekstra sanger og lagre de på flashminnet, dersom du er villig til å ta kostnaden for dette.

I min mening er spillet mest underholdene på de lavere vanskelighetsgradene (dvs. alt under ”Very Hard”), mens det mister litt av sjarmen på de aller høyeste gradene pga. av at det ikke alltid er like enkelt å få spillet til å tolke kontrollene lett når det går i høyt tempo. Flerspillerfunksjonen er ganske bra, og kan by på mye moro når to stykker skal riste på hver sine kontroller i full kamp. En viktig sikkerhetsregel er å ha en god meter mellom motspilleren din og seg selv…



Konklusjon
Som oppsummering må jeg bemerke at du må være forberedt på noe som er ganske annerledes enn de fleste spill når du spiller dette. Det er et sjarmerende spill, og byr på mye god underholdning, både når du spiller alene og sammen med andre. Men du skal være flinkere enn meg for å klare å kontrollere maracasene dine i tempoet på de høyeste vanskelighetsgradene.