Forfatter: Einar Holten
Postet den: 28.10.2008

Å stoppe en terroristgruppe mens naturkatastrofer herjer er litt av en utfordring. Men noen må ta på seg jobben.

Hvordan har dagen din vært? Trolig ikke like hendelsesrik som det Raymond Bryce sin. Disaster Day of Crisis handler ikke bare om en enkel katastrofe, det er en dramatisk historie i B-film kvalitet, som tar oss med på en berg og dalbane av naturkatastrofer. Vi får oppleve vulkaner, jordskjelv, tsunamier og orkaner, under jakten på en terroristorganisasjon kalt SURGE.

Raymond Bryce er ikke bare ute etter SURGE, men også Lisa, som er søsteren til hans avdøde venn Steve. Hun er tatt til fange sammen med en kjent seismolog. På den måten klarer SURGE å ligge foran naturkatastrofene som kommer og utføre sitt oppdrag med å detonere atombomber for å presse den amerikanske regjeringen. Men vår helt Ray lar seg ikke riste seg av så lett.



Naturkatastrofer i flertall
At Disaster: Day of Crisis er et passende navn er det ingen tvil om. Allerede i fra starten av får vi oppleve vulkanutbrudd og tsunamier. Og det er like hektisk som man kunne se for seg disse katastrofene. Monolith Soft har klart å fange følelsen av å ta del i dette, selv om det hele virker litt vel ekstremt. Det til dels gode stemmeskuespillet hjelper også veldig godt med å få den rette stemningen. Nå er det ikke ofte et spill fra Nintendo har stemmer, noe som jeg etter Disaster vil savne i framtidige Nintendo-spill.

Noe som gjør Disaster til et ganske unikt spill er hvordan de har smeltet sammen flere typer spillsjangrer. Hoveddelen av spillet går ut på utforskning og redde ofre for katastrofen. Dette gir deg poeng som du senere kan oppgradere de fysiske attributtene til Ray. Disse banene er veldig linære og kunne godt ha vært større og mer omfattende. Når du skal redde en person vil du tre inn i et lite minispill. Disse bruker som regel bevegelseskontrollene til å utføre oppgavene. Disse kan gå ut på å gi hjertemassasje eller vaske sår. Jeg ville gjerne likt å ha en større dybde i disse. Det er ikke påkrevd at du hjelper alle. Men de gir deg ekstra poeng som du kan bruke til å oppgradere Ray sine våpenegenskaper, styrke, forbrenning og psyke.

Inni mellom disse utforskningsdelen har vi skytesekvenser som er som lyspistolspill. Denne er også lagt opp i en gitt bane. Du skyter ved å sikte Wii-fjernkontrollen mot skjermen og trykker B. Når du må lade løfter du bare nunchuck. Trenger du beskyttelse holder du ikke Z til det er trygt å titte fram igjen. I begynnelsen er disse få og enkle. Mot slutten derimot er det litt av en utfordring, selv på den letteste vanskelighetsgraden.

Den neste delen av spillets sjangrer er bilkjøring. Her trenger du ikke bruke nunchuck i det hele tatt. Du holder bare Wii-fjernkontrollen horisontalt med knappene mot deg. I starten er dette noe uvant. Dette kommer seg etter hvert. Lettere blir det ikke, da utfordringen øker i takt med din framgang. Sekvensene er ikke like spennende som resten av spillet. Da hjelper det at disse er det få av.



Spillet går liksom på skinner hele veien. Nå klarer Disaster tross dette å skape en ganske god atmosfære og engasjere deg videre. For når du tror dagen kanskje har nådd sin topp, er det flere katastrofer som kaster seg over de uheldige byene SURGE måtte komme over.

Som en film
Handlingen i Disaster er veldig klisjefylt og som en B-film, hvor helten redder dagen tross umulige odds. Dette er ikke bare negativt, for det gir spillet en liten dose av humor som jeg føler passer utmerket inn. Kanskje vil ikke mange falle helt for dette. Da er det heller viktig at du ikke sitter å irriterer deg over det, men heller bare følger med på turen. For det er en meget underholdende reise.

Som jeg skrev tidligere er stemmeskuespillet meget passende. Hver karakter har sin egen karakterstikk som passer utmerket. Og animasjonene er også gode nok til å la det hele bli troverdig og spennende.

Grafisk sett er ikke Disaster så veldig imponerende. Noen ganger imponerer det, andre ikke. Selve naturkatastrofene som inntreffer er absolutt litt av et syn. Musikken i spillet er også til å skryte av. Hver gang noe skjer vil musikken endre seg og sette stemningen. Variasjonen er derimot ikke stor, så jeg kunne godt ha tenkt meg flere låter. Dette fører meg over til noen av de andre lydene i spillet, som jeg ikke spesielt liker. Blant disse er fotskrittene som lager en plagsom høy trappelyd. Og så har vi klokkeslett og slik som kommer opp i enkelte sekvenser. Dette høres ut som en vekkerklokke. Irriterende. Heldigvis skjer akkurat dette ikke spesielt ofte.

Å unnslippe katastrofene disse krever intensiv risting av kontrollene for at du skal klare å komme deg unna. Det er ikke bare bevegelseskontroller. Av og til må du også trykke på andre taster. Som regel fungerer kontrollene. Enkelte ganger opplevde jeg litt problemer med å få til et par. Spesielt det å rykke kontrollen til venstre side. Om dette var grunnet min kontroller vet jeg ikke. Men dette er ikke et stort problem, for det skjedde svært sjeldent.



Det er også mulighet for å kjøpe nye våpen i løpet av spillet som er både sterkere og bedre. Dette gjøres mellom hver kapittel. Her vil det også bli oppsummert hvor godt du har klart kapittelet. Noe som gir deg sjansen til å gjøre den bedre neste gang. Noen av de sterkere våpnene krever at du også spiller en skytebane som er skilt i fra selve spillet. Disse låser du opp i løpet av spillet. En slik mulighet gir en bedre gjenspillerglede om du ønsker å gå gjennom spillet nok en gang. Selve hovedhistorien vil ta deg rundt 8-10 timer å gå gjennom første gang. Når denne er ferdig vil du kunne låse opp bonusmateriale og filmsekvenser.

Oppsummering
Disaster er uten tvil en filmatisk opplevelse som til dels leverer. Det hele føles som en klisjefylt B-film. Men det er akkurat det som er underholdende også. Naturkatastrofene er troverdige, selv om det da er tatt litt av på den kanten. Det er en underholdende tittel som ville vært et toppspill om bare delene mellom filmene og skytesekvensene vært dypere og mer givende.

Både stemmene og filmsekvensene er meget gode, men dessverre er det mellom dem ikke av like god kvalitet. Utforskningsdelen kunne vært langt bedre om det var mer frihet og åpent. Det blir av det lite variasjon og nokså linært. Ellers klarer Disaster å holde både stemningen og interessen oppe gjennom hele spillet. Tross små hull på veien er Disaster: Day of Crisis en underholdende reise verdt å få med seg.