Forfatter: Kjell Vidar Følsvik
Postet den: 04.09.2008

Med ankomsten til det tredje spillet i Guitar Hero-serien kan også Wii-eiere oppleve hvordan det føles å være rockestjerner med elplastgitar.

Da er det tid for å finne ut hvordan livet til verdens rockestjerner føles med din egen gitar og sceneshow, stor TV, dempet belysning og sterk fantasi anbefales for den rette scenefølelsen…

Spill som krever et spesielt tilbehør for å spilles på rette måten har alltid vært en risiko for selskapene som lanserer dem. For hver lyspistol finnes det en R.O.B eller en Power Glove som ikke helt bidro til de store salgstall og opplevelser. I tillegg har tilbehør i en del tilfeller hatt som minus at spillene faktisk fungerte bedre dersom du spilte dem uten det aktuelle tilbehøret, noe som slettes ikke klinger godt i ørene til verken produsenter eller spillere.

Tilbehør med stil
En elgitar laget av plast kunne lett havnet i samme situasjon, men heldigvis er Guitar Hero designet såpass bra at tilbehøret ikke bare er anbefalt for å spille, men nødvendig for å få mest mulig ut av det (Gitaren er støpt i Les Paul stil for de som er interessert i slike).Det må nevnes at det finnes en funksjon der du bruker Wii-fjernkontrollen som gitar alene, men denne er ganske uaktuell for spillet, siden hele poenget da er ganske så borte.

Til forskjell fra andre versjoner av Guitar Hero, er Wii-versjonen designet for å benytte Wii-fjernkontrollen. Du fester denne gjennom en åpning bak på gitaren, noe som gjør at du kan bruke gitaren trådløst samtidig som spillet kan benytte seg av vibrasjons-funksjonen og bevegelses-sensorene til Wii-fjernkontrollen. Dette vil du få mest befatning med når du spiller bra og aktiverer den såkalte ”Star Power”, ellers er bevegelsekontrollene ganske dempet i Guitar Hero.

Fra bakgård til stjernene
Historien i spillet er ikke den viktigste, du begynner som et garasjeband med stjerner i øynene og jobber deg opp mot toppen i en historie som tar en del søkte retninger ettersom den skrider frem. Denne fortellingen som går gjennom spillets ”Career”-modus er grei nok som en distraksjon mellom sangene, men Guitar Heros fokus er selve spillet som foregår mellom filmscenene.

Guitar Hero sin spillestil går ut på å matche grepene på elgitaren (representert som fem fargede knapper oppe på halsen) i takt med at de kommer opp på skjermen, og slå på ”strengene” (en enslig plastikkbit kalt en ”strum bar”) i takt med dette. Notene kommer mot deg på skjermen som om de kom ut av en uendelig tunnel, slik at du har litt tid på deg til å se de neste notene du skal treffe. I bakgrunnen ser du hvordan bandet ditt spiller den aktuelle sangen, og hører publikums reaksjoner som avhenger av hvor godt du spiller. Treffer du mange noter går ”ROCK!”-metere ditt oppover, noe som gir deg muligheten til å overleve lenger dersom du begynner å bomme på grepene og som samtidig øker poengene som du får for hver note. Treffer du spesielle noter kan du ladde opp såkalt ”Star Power”, som øker poengene dine enda mer og reduserer straffen du får for å slå en feilnote. Slår du en feilnote, vil du høre et lite ”twang” fra mikrofonen på Wii-fjernkontrollen, for å simulere en feilslått streng.

Når du slår en lang note som du holder inne, kan du bruke en såkalt ”Whammy bar” for å simulere ekstra vibrering av strengene på gitaren. Pass bare på at du ikke slipper opp strengen når du gjør dette, som undertegnede har slitt mer enn som sunt er med. Dette dekker hoveddelen av spillet; enkelt og greit i teorien, men det blir fort vanskelig på de høyere gradene.

Fra avslapning til fingerkrampe
Mens den enkleste vanskelighetsgraden kun bruker tre knapper og går i et bedagelig tempo, vil den høyeste graden gå i ekstrem fart og bruke hele fem knapper, en mer enn du egentlig har fingre til å operere under normale omstendigheter. Dersom du bommer på noter på ”easy” kan du egentlig sitte i ro et halvt minutts tid og se på at rocke-meteret tømmes før du blir buet av scenen av et misfornøyd publikum, på ”expert” vil det samme skje på et sekund eller to.

I tillegg til vanlige sanger vil du også møte noen bosskamper i form av Tom Morello og Slash, samt en siste boss som du vil stifte bekjentskap med gjennom historiemodusen. Disse skiller seg fra vanlige sanger med at du kan samle opp våpen ved å spille bra, som du så kan sende mot motstanderen din for å tømme rocke-metere hans før tiden går ut. Våpnene saboterer gitaren til motstanderen din på forskjellige måter, som å kutte strenger, gi han dobbelt så mange noter å treffe og gjøre notene hans halvt usynlige. Dersom du ikke har sabotert han nok innen fristen går ut, vil han sette i gang en uslåelig gitarsolo som fører til at du taper.

Rock and roll all nite
Noen av de mer kjente sangene i spillet er listet her, skamløst hentet fra Wikipedia: "Paint It, Black" av The Rolling Stones, "Cherub Rock" av The Smashing Pumpkins, "Sabotage" av Beastie Boys, "The Metal" av Tenacious D, "My Name is Jonas" av Weezer, "Knights of Cydonia" av Muse, "Rock and Roll All Nite" av Kiss, "School's Out" av Alice Cooper, "Slow Ride" av Foghat, "One" av Metallica, og "Barracuda" av Heart. Totalt inneholder spillet 73 sanger inkludert alle bonuser som du kan låse opp underveis.

Mens du kan duellere med andre spillere over internett, inneholder Wii-versjonen dessverre ikke muligheten til å laste ned flere sanger slik som Xbox360 og PS3-versjonene, du må nøye deg med de som kommer på disken. Du har muligheten til å spille mot andre spillere i gitardueller, eller spille sammen med dem i co-op enspiller-modus alt etter hva du ønsker. Etter hvert som du kompletterer sanger oppover vanskelighetsgradene, får du ”penger”, som du kan bruke til å kjøpe nye klær, gitarister, videoklipp og andre ekstrating.

Oppsummering
Guitar Hero 3 - Legends of Rock er et utfordrende spill, med en spillestil som skiller seg ut fra det meste andre man spiller seg gjennom. Gitaren er helt integral for å få underholdning ut av spillet, ligger godt i hånden og fungerer som den skal. Spesielt morsomt for lokal flerspiller, det er alltid morsomt å se reaksjonene når et forsøk på å treffe to hundre noter etter hverandre krasjlander på 197.