Forfatter: Magnus Aspøy
Postet den: 28.04.2008

Nintendos legendariske racer er tilbake! Men har fokuset på å strømlinje opplevelsen ødelagt for oss mer hardcore fans av serien?

Når Nintendo for et par måneder siden annonserte at Mario Kart Wii ville slippes allerede i april, ble i hvertfall jeg mildt sjokkert. Hvem hadde trodd at spillet var i nærheten av ferdig? Det eneste vi hadde sett var et par småsnutter fra spillet. Jeg skal innrømme at jeg var litt redd for at Nintendo muligens forhasta seg litt, og jeg var følgelig litt skeptisk når jeg først fikk høre om spillets tidlige lansering.

Den ultimate kart-"simulatoren"
Men slapp av alle sammen. Mario Kart Wii er alt annet enn uferdig. Det er faktisk, uten tvil, den mest innholdsspekkede iterasjonen av serien noen gang. Med 32 baner, hvorav 16 er oppdaterte klassikere og 16 er flunkende nye, for ikke å si veldig gode, i tillegg til en heftig online-flerspiller samt flere spillbare karakterer enn du kan telle gjør Mario Kart Wii til en pandoras eske av ellevill kartkjøring.

Mario Kart Wii i sin helhet har riktignok ikke forandret seg så veldig, grunngameplayet er omtrent det samme som alltid. Du går opp mot x-antall andre Nintendo-figurer, enten i standard kappløp eller den mer voldelig innstilte ”battle mode”. Kaos er stikkordet; at du er den dårligste sjåføren betyr ikke nødvendigvis at du holdes unna pallen, og omvendt. Ligger du på siste plass, hvorfor ikke forvandle seg til en ”kjempepatron” (bullet bill) og fly gjennom alle motstanderne og rett fram i tet?

Det finnes en rekke items, eller våpen, i Mario Kart. De fleste er gamle kjente for mange. Uten å ramse opp alle gjør items i hovedsak en ting: de hjelper den som er så heldig å ha plukket opp våpenet, og ødelegger for alle andre, i varierende grad. Dette kan være muligheten til å skyte nærmeste motstander i baken med et rødt skjell, eller bare at innehaveren av gjenstanden får en hendig liten fartsboost. Disse våpenene er det som alltid har skilt Mario Kart-serien fra andre mer realistiske bilspill, de har funket som et herlig krydder i miksen og har bidratt til å gjøre utfallet av rundene mer uforutsigbare.

Vold løser ingenting
Det er faktisk disse våpnene som bringer opp det eneste virkelig negative jeg har å si om Mario Kart Wii. Nintendo har som kjent satset på å nå folk i alle aldre og ferdighetsnivå med spilla sine, først med lanseringen av DS, og mer nylig lanseringen av Wii. Mario Kart har også fått denne beryktede ”alle skal kunne ha det gøy” behandlingen, og lider dessverre litt for det, i mine øyne. Som tidligere nevnt har alltid Mario Kart-spillene hatt et fremtredende tilfeldig element: våpen. Men i Wii-iterasjonen har disse fått for mye og si, rett og slett. Nå er det 12-spillere på banen på en gang, herlig det selvfølgelig, men det vil si at de mer urettferdige og straffende våpenene blir avfyrt desto oftere. Jeg vet ikke hva som er grunnen, men det virker som om utfallet av hvert enkelt løp er tilfeldig, omtrent. Det lønner seg faktisk å ligge på 3-4. plass gjennom løpet, for så å seile frem i tet i slutten av løpet. Førsteplassen blir nemlig bombardert av items og får bare tull selv. Desto lengre bak du ligger i løpet, desto bedre items får du.

Selvsagt, de som er dyktige kommer jevnt over høyere på resultatlistene enn dårlige sjåfører, men det er ikke sjelden jeg har opplevd etter å ha endt på 8-9. plass, til tross for å kjørt et nært sagt perfekt løp. Og det er irriterende! Det skal ikke mer til enn et blått skjell i siste liten, eller en bombe i fleisen, før halve flokken har sust forbi deg. Som sagt, tilfeldige faktorer har alltid hatt innvirkning på resultatet i Mario Kart-spilla, men her dras urettferdigheten ned til et nivå som er nærmest latterlig. Jeg vet ikke jeg, kanskje er det jeg som begynner å bli for gammel og miste tålmodigheten. Det er i hvertfall få ting som får meg så sint som en session med Mario Kart Wii online.

Nok klaging
Når dette er ute av veien, er det veldig mye positivt å si om Mario Kart Wii. Selve go-kart kjøreopplevelsen har aldri vært bedre, utvikleren har implementert en rekke subtile små endringer i kjøremekanikken, og det hele føles mer finpusset enn noen gang. Rattet er etter min mening genialt. Det er rett og slett bare fantastisk morsomt å surfe fra sladd til sladd med et lite plastratt i hendene.

Er du ikke gira på å oppgi den tradisjonelle kontrollmetoden så slapp av, spillet støtter alle kontrollmetoder du kan tenke deg, og alle oppsetta funker utmerket.

For å snakke litt mer om sladding, eller drifting som det ofte kalles, så er nå den beryktede snake-metoden fjernet fra spillet. Nå nytter det ikke å gnikker vilt fram og tilbake i svingene, nå må nemlig sladdeknappen holdes i et par sekunder før den ønskede boosten oppnås. Snaketeknikken er fjernet med andre ord. Enda et resultat av forenklingen Nintendo har gjort med serien, men til forskjell fra de andre forenklingene, tror jeg mange fans av serien er fornøyd med den nye sladde-mekanikken. Jeg liker den i hvertfall, til tross for å ha vært en stor og stygg snaker i blant annet DS-versjonen.

MC-Mario?
En av de større nyhetene i Mario Kart Wii er muligheten til å hoppe på en motorsykkel, å la go-karten bli stående i garasjen. En kunne ha stilt seg spørsmålet om hvorfor motorsykler tas med i et spill som har ordet ”Kart” i navnet, men la oss ikke syte over bagateller. Motorsyklene er nemlig et glimrende og velbalansert tillegg til Mario Kart opplevelsen, og jeg håper de beholder de søte små syklene i fremtidige versjoner av spillet. Variasjon er livets krydder, ikke glem det.

Nå er det også mulig å gjøre halsbrekkende triks, både med sykkel og kart, da det nå finnes en rekke hopp rundt på banene. Fikser du en 360 eller en salto i svevet blir du belønnet med en overraskende kraftig boost når du lander. Slettes ikke verst, da det eneste en trenger å gjøre er å vifte litt på kontrollen i lufta for å få se Nintendo-favorittenes kule side.

Enspillerdelen er akkurat som den alltid har vært. Det eneste verdt å bruke tiden på alene er grand prix-modusen, for å låse opp karakterer. Og så kan det argumenteres for at det er moro å perfeksjonere tidene sine med ”time trial/attack” modusen. Du kan hente ghosts fra venner og konkurrere mot de om du vil. Genialt. Noe som kanskje skuffer folk er at oppdrags-modusen fra Mario Kart DS er vekk, men jeg ikke på det som noe stort tap.

Mario Kart handler jo om flerspiller, slik har det alltid vært. For å ta offline flerspillerdelen først, den skuffer dessverre litt. Her er det nemlig et par virkelig dårlige designavgjørelser ute å går. Kappløpsdelen er helt grei, men hvorfor det ikke mulig å spille Grand Prix med tre kompiser? Men dette blir flisespikkeri. Det virkelig negative er spillets battle-modus. Personlig digget jeg forgjengeren Double Dash sine nye moduser Shine Thief, og Bob-Omb Battle. Begge disse er kutta fra Mario Kart Wii! Det som gjenstår er en lagbasert balloon battle, ingen free-for-all merkelig nok, og en ”samle penger”- modus. Ballon Battle er som alltid en klassiker, men hvordan kan den kjedelige ”samle penger” modusen erstatte de briljante modusene forgjengeren hadde å by på? Det kan den ikke på noen måte. Skuffende.

"Smooth" onlinedel
Der Mario Kart Wii gjør opp for sin tamme battle-modus er med en utrolig omfattende online flerspillerdel. Å spille Mario Kart online er rett og slett dritgøy, og onlinesystemet er oppsiktsvekkende bra, spesielt hvis en liker statistikk og rankinger. Vennekoder finnes fremdeles, men utenom det er onlinemodusen problemfri, det er bare å hoppe rett inn å spille. Har aldri opplevd latency, eller ”lag”, heller. Et steg i riktig retning Nintendo!

Grafisk er ikke spillet akkurat en perle, men det ser ganske så pent ut likevel. Spillet scorer som vanlig høyt på kosefaktor og humoristiske animasjoner. Trikseanimasjonene er merkelig vellagd for eksempel. Jeg opplever aldri at frameraten synker eller hikker heller, noe som er imponerende når en tenker på hvor mye som skjer på skjermen til enhver tid. Musikken er helt ok, munter og spenstig, som Mario Kart skal være. Ingenting spesielt å høre dog, de fleste melodiene er trivelige, men forglemmelige.

Konklusjon
Mario Kart Wii er en god tittel, som dessverre nok vil være skuffende for innbitte fans av serien. Altfor sterke tilfeldige faktorer og for gode/frekvente items gjør i hvertfall at jeg blir skuffet. Spillet skal kunne spilles av alle, og da driter vel Nintendo i at en liten promille av kjøperne er misfornøyd.

Men er du en avslappet spiller, som ikke klikker og slenger kontrollen i veggen når du bombarderes av skjell i alle farger rett før mållinja, så er kanskje Mario Kart noe for deg. Selve spillet er det nemlig ingenting i veien med, tvert imot. Presentasjonen er god, de nye gameplayelementene representert i form av triksing og motorsykler er implementert på en glimrende måte, og onlinedelen er oppsiktsvekkende bra. I tillegg scorer spillet høyt både på antall baner og kvaliteten på disse, spesielt de nye. Viktigst av alt, Mario Kart Wii er morsomt å spille. Og er du av den mer utålmodige typen, som undertegnede selv, så kan du jo alltids peile deg inn på time trial modusen til spillet. Da er det i hvertfall ingenting å skylde på hvis noen gjør det bedre enn deg.