Forfatter: Magnus Aspøy
Postet den: 22.02.2008

NiIGHTS-fansens bønner har blitt hørt, men er denne reisen til Nightopia virkelig et drømmeeventyr, eller minner den mer om et mareritt?

I denne etterlengtede oppfølgeren til kultklassikeren Nights Into Dreams, som i sin tid kom til Sega Saturn, tar du nok en gang kontroll over det mystiske intetkjønnet Nights. Nights må samarbeide med to utvalgte barn, Will og Helen, for å redde drømmeriket Nightopia fra ondskap.

Historie ... Hva er det?
Dette er det jeg har fått med meg, i hvertfall. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var noen fan av det første spillet ... Historien i Nights: Journey of Dreams er så sukkersøt, overdramatisert og generisk at jeg rett og slett ikke klarer å bry meg noe særlig om karakterene, eller det som er av handling. Dialogen er rart skrevet og dårlig oversatt, animasjonene er stive og unaturlige. Nights og den snakkende professor-ugla trenger noen krystaller for å redde drømmeverdenen fra utslettelse, eller noe sånt. Det er noen slemminger fra det mørke riket marerittland, tror jeg, som truer drømmefolkets eksistens i en solfylt og vakker verden. Utrolig spennende, synes du ikke?

3D, men to dimensjoner
For å gå inn på selve gameplayet: Den morsomste delen av spillet, og som burde ha vært den eneste, er flyinga. Manøvrer Nights gjennom ringer og mellom hinder, mens du looper og snurrer deg forbi alskens utyske i jakt på de allmektige perlene. Ved første øyenkast det se ut som du har full frihet når du suser rundt på himmelen, det kan virke som du kan fly hvor enn du vil ... Dette stemmer ikke! Du kan fly til høyre og venstre, opp og ned. Men du kan ikke fly innover i skjermen, spillet går egentlig på skinner, hvor Nights selv er toget. Et tog med reversgir og sveve/synkemuligheter, men fortsatt et tog. Dette ødela en del for meg, bevegelsesfriheten blir utrolig begrenset som følge av dette.

I tillegg til disse sideskrollende seksjonene, som utgjør mesteparten av flygedelen, finnes det andre varianter, f.eks. finnes det en del baner hvor du går ”innover” i stedet for ”mot høyre”, hele tiden. Dette fungerer greit nok, alltid greit med litt krydder i hverdagen.

Dessverre er det ikke akkurat enkelt å ha kontroll over en flygende Nights, uansett hvilken kontrollmetode du bruker (det finnes fire). Å styre Nights med å peke på skjermen fungerer ytterst dårlig, av og til oppfatter det ikke dine ordre, og å gjøre looper er særdeles vanskelig, noe som er leit med tanke på at dette er blant de bedre triksa Nights har i ermet. Derfor blir Wii-fjernkontrollen direkte ubrukelig, en kan lure hvorfor dette spillet ble sluppet til Wii i det hele tatt. Kontrollmetoden som fungerer best, etter min mening, er classic kontroll/GameCube-kontrollen. Men selv denne blir i overkant følsom og ”twitchy”, slik at presisjonskjøring blir vanskelig.

Nights: Journey of dreams inneholder også en platforming del. Jeg kan ikke forstå hvorfor, spillet hadde vært mye bedre uten disse uinspirerte utfyllingsoppdragene. Kontrollen er elendig, banene er kjedelige. Det er ikke nødvendig å si mer egentlig.

"I believe I can fly!"
Tilbake til lufta; de forskjellige levlene skal gjøres så raskt som mulig, samtidig som du kjører gjennom ringer og gjerne tar en liten loop eller ti. Når levelen er ferdig får du en karakter på hvor fort/bra du klarte det du skulle. Det kan nok være gøy for noen å perfeksjonere tidene sine for å oppnå toppkarakter, men kan aldri tenke meg Ola Nordmann gidder å stresse med slikt. Eller meg selv, for den saks skyld. Høydepunktene i spillet kommer i form av faktisk veldig varierte, og ofte morsomme bosser. Kreativitet er stikkordet her, bossene er uten tvil høydepunktene i det middemådige eventyret som er ”Journey of Dreams”.

Hva presentasjon angår, for å ta det positiv først: musikken er nydelig. Virkelig, mange av de lystige melodiene er veldig fine, og nok det eneste som kommer til å gjøre et varig inntrykk på deg. For å ta den andre postive tingen hva presentasjon angår, filmene er veldig pene. Da mener jeg de store, som f.eks. introen.

Grafikken i selve spillet kan best beskrives som oppgulp. Elendige og lavoppløste teksturer, lavt antall polygoner. Vi bør være glad for at Wii ikke støtter HD-oppløsning i dette tilfellet, skal jeg dømme i fra hvordan bildet ser ut på min HDTV. Bildet blir for skarpt rett og slett, og dette framhever bare hvor teknisk dårlig grafikken faktisk er. Det meste er fargerikt og søtt, men det betyr lite for min del.

God flerspiller
Nights har også muligheter for flerspiller, både online og ikke. Det som er verdt å nevne her er kappløp-modusen, hvor målet selvsagt er å komme raskest mulig i mål. Dette er ganske så morsomt, og fungerer fint over nett. I tillegg har du en ”my dream” funksjon, hvor gjenstander du finner i enspillerdelen kan finnes i din ”egen drøm”, som andre kan besøke. Ikke noe stort pluss, men det kan være greit å besøke andres drømmer over nett.

Oppsummering
NiGHTS: Journey of Dreams er ikke særlig imponerende. Det har massevis av feil - i tillegg til de åpenbare problemene med kontroll og de forferdelige plattformseksjonene er det stappfullt med små designfeil, for mange til å nevnes egentlig. Til tross for alt dette er ikke Journey of Dreams et elendig spill, det har sine bedre øyeblikk. Å suse rundt som Nights i etter hvert ganske høye hastigheter kan være moro, og kappløp mot andre mennesker, enten over Wi-Fi eller bare hjemme i stua er gøy nok.

Er du heldig kan Nights: Journey of Dreams ta deg med til en drømmeverden – en uferdig drøm med masse feil og rare ugler – men fortsatt en drømmeverden. Jeg fikk ikke være med.