Forfatter: Marius Ruud
Postet den: 28.01.2008

Capcom lover oss en unik spillopplevelse som kun kan fåes på Wii. Holder de ord?

Zack and Wiki ble først lansert som Treasure Island Z, som var prosjektnavnet, men endret navn til ”Zack & Wiki: Quest for Barbaros' Treasure”. Capcom ville gi oss noe vi aldri hadde sett før, og de ville skape noe helt unik. De skulle bruke Wii-en sitt potensial til det fulle. Her er vi, et snaut år etter, og det ser ut til at Capcom har gitt oss det meste av hva de lovte.

Skatter og pirater
Spillet handler om den hyperaktive piraten Zack, som bruker mesteparten av tiden sin på å lete etter skatter eller til å spise sjokolade (derfor han er så hyperaktiv). Med seg, har han en flygende apekatt med navnet Wiki. Det spesielle med Wiki, er at apen kan forandre seg til en magisk bjelle. Denne bjellen vil forandre alle som hører den til en gjenstand (ikke den som bruker bjellen selvfølgelig). Piraten Zack har lyst til å bli den beste piraten som finnes, så han setter ut på en reise for å bli det. Sin første skatt er et gullhode som en gang tilhørte den legendariske piraten Barbaros. Finner Zack de resterende delene av Barbaros, skal han få hans legendariske skip, som vil gjøre ham verdenskjent. Nå setter Zack, Wiki og Barbaros ut på en humoristisk og hjernesprengende reise som du sent vil glemme.

Spillmekanismen for seg selv er ganske simpel. Du entrer et brett. Brettet kryr av forskjellige hindringer. Du må finne ut hvordan du skal komme deg forbi. Du henter skatten. Simpelt på papiret, vanskelig i virkeligheten. Mellom deg og skatten er det ting man skal gjøre, og ting man ikke skal gjøre. For å unngå disse hindringene må man bruke Wiki. Du forandrer dyr til objekter. Hver forskjellig dyr forandrer seg til noe spesielt. Disse bruker du til å manipulere brettet. Bjellen kan også forandre dyrene tilbake til deres opprinnelige form. Her må man tenke begge veier.

Nytenkning og Wii-fjernkontroll
Wii-fjernkontrollen blir utrolig godt tatt i bruk her. All teknologien blir brukt. Noe man ikke kan si i alle spill. Her må man vri, vende, snu og slenge på kontrolleren. Faktisk er det slik at Zack & Wiki er bygget rundt disse forskjellige måtene å bruke kontrolleren på. Ofte er det ikke bare komplisert å finne ut hva man skal gjøre, man må i tillegg finne ut hvordan man skal bruke Wii-fjernkontrollen. Dette gir utviklerne flere strenger å spille på, og det blir mindre repiterende. Selve grunnen til at Zack & Wiki er morsomt å spille, er at man hele tiden må finne ut nye ting, samt at man hele tiden er utenfor den velkjente boksen. Det er bare å ta av seg hatten for all kreativitet som har blitt lagt ned i spillet. Absolutt alle ”puzzlene” har noe genialt med seg. Enten det er å henge opp bilder på en vegg, eller om det er å lure en kjempe, blir man alltid paff over hvor velfungerende hele brettet er satt sammen. Maken til banedesign må man lete lenge etter. Alt fra gjenstander til utfordringer er lagt til stede med tommestokk. Det er som å se på flere hundre dominobrikker faller på plass mens de danner mønstre, broer og svever rundt i luften. Og alt faller på plass perfekt.

Når kontrollene til Wii først ble vist frem, ble en verden rystet. Ingen hadde sett noe liknende, og det var intet annet enn en revolusjon. Vi fikk en smakebit av dens potensial med Wii Sports. Her får vi enda en bekreftelse at det er en revolusjon. I Z&W vil du få en unik opplevelse som du aldri før har opplevd. Du vil føle en helt annen nærhet av spillet, siden det virkelig er du som gjør de tingene som skjer på skjermen. Nå er det ikke bare å trykke på knapper. Her mimikerer du den bevegelsen du ville gjort i virkeligheten. Her blir kontrollens egenskaper brukt smart. Du peker på skjermen dit du vil at Zack skal gå, eller på en gjenstand han skal undersøke nærmere. Gjenstandene kan brukes ved å gjøre forskjellige ting med fjernkontrolleren. På et brett blir høytaleren i kontrolleren tatt i bruk, slik at du hører ting du ellers ikke ville gjort. Smart. Utviklerne har gjort det enkelt, likevel genialt.

Prøv, feil og prøv igjen
Noen spill kan være vanskelige, slik er det også være med Zack & Wiki. Man trenger ikke ferdigheter, presisjon, hurtighet eller liknende. Her trenger man å tenke. Ja, den største muskelen er hjernen, og her får du virkelig bruk for den. Zack & Wiki går ut på å løse forskjellige små oppgaver, som også må løses i riktig rekkefølge. Klarer du å gjøre alt riktig, vil du til slutt bli belønnet med en skattekiste. Før man kan spasere bort til den, er det masse som må gjøres. Man må forandre dyr og insekt til gjenstander, bruke de, få nye gjenstander og komme seg videre. Alltid må man være overvåken, for det lurer feller rundt ett hvert hjørne. Gjør du noe feil, betyr at du må starte på nytt. Noen brett er faktisk så brutale mot deg, så hvis du glemmer å gjøre en ting på starten av banen, vil du ikke finne ut at du har bommet før på slutten. Du kan godt ha gjort nesten alt riktig og nesten ha klart banen. Til slutt finner du ut at man skulle gjort en ting for lenge, lenge siden. Surt. Hvis dette skjer, må man samle motet for å prøve igjen. Akkurat slike moment definerer spillet.

Noen feil er det også i et spill som dette. De er små, men de er fortsatt der. Hvis du gjør bevegelsen litt for fort, eller litt upresis, vil den ikke alltid bli oppfattet. Samt at en brå bevegelse kan bli tolket feil. Selv om disse små ikke skader den store helheten, er det litt irriterende at de ikke er fjernet. Når et spill er så bra at det blir et minus at spillet er for kort, kan det bare bety en ting. Det er et utrolig godt spill. Når du er ferdig med Zack & Wiki, vil du ha klokket inn omtrent ti timer (dette er uten de timene som ble borte da man skrudde av maskinen i frustrasjon). Alle banene kan besøkes igjen, slik at man kan gjøre karakteren bedre. Man kan også finne skjulte gjenstander, noe som også er med på å øke gjenspillergleden.

Atmosfære, atmosfære, atmosfære
Fra første øyeblikk ser man at Zack & Wiki ikke er ditt helt normale spill. Det er cell-shadet, slik som ”Zelda: The Wind Waker”, og det er fargesprakende. Den artistiske stilen er utrolig stilig. Overdrevne kaninpirater, stygge monster, drager og alt man ville funnet i en rar drøm. Disse eksploderer nesten i farger. Sterke røde, blå, grønne og gule farger, er bare noe av det øye vil oppleve. Hele spillet går i 480p og har støtte for bredskjerm, slik at det hele er godteri for øyet.

Stemningen i spillet er utrolig. Man har det koselig gjennom hele spillet. Ler man ikke, har man hvert fall et stort smil om munnen. Zack & Wiki har noe så sjeldent som sjarm. Du vil bli sjarmert i senk av disse liksompiratene. Blir du ikke sjarmert av dette, da er det noe seriøs galt med deg. I tillegg til dette, har man en musikk som kler spillet godt. Hvis det visuelle er godteri for øyet, og oppgavene for hjernen og sjelen. Da er musikken for øret. Til sammen blir det en herlig mikstur som vil gjør deg glad. Dette alene er grunn nok til å kjøpe spillet. Musikken er alt fra skumle toner til muntre og glade melodier, som tydelig bygger opp stemningen på den bestemte banen.

Kort sagt
Hoppet du rett ned hit, skal du få en kort oppsummering. Drar du ut på eventyr med Zack og Wiki, vil du ikke angre. De har litt av et eventyr å tilby. Et eventyr hvor du må vri på alle hjernecellene du har, mens du sitter og gliser stort. Dette er en sjelden perle, da spillet inneholder nesten alt man kan tenke seg i et spill. Utfordring, humor og en genial spillbarhet. Til tross for alt det gode, har spillet noen få (veldig få) mangler. Det kunne vært lengre, samt at bevegelsene kan være litt upresise. Capcom holder ikke bare sitt ord, de leverer mer enn det du skulle tro. Gjør deg selv en tjeneste, kjøp det, spill det, nyt det.