Wii - FAN.NET » Spill Wii ønsker oss

Spill Wii ønsker oss - Del 1

Forfatter: Einar Holten
Postet den: 19.10.2007

Vi har samlet sammen en liste over eldre spill vi ønsker å se på Wii i fremtiden. Både gamle klassikere og noen litt nyere.

Vi begynner å nærme oss ett års alderen til Wii, og ennå har vi igjen å se mange av våre ønskespill bli piffet opp med Wii-kontrollere. Denne gangen vil vi legge ut mange kjente spill og grunnen til at vi ønsker å se de igjen i Wii-form. I tillegg prøve å tenke oss hvordan det ville fungere.

Feature-en blir delt i to deler og siste del vil komme i løpet av neste uke.

Duck Hunt er navnet på det velkjente spillet som ble en del av Nintendo Entertainment System (NES) konsollen på 80-tallet. Spillet ble sluppet i Japan i april 1984 og gikk hovedsakelig ut på at spilleren tok i bruk NES Zapper-en, for å skyte ender med et mål om å sanke mest mulig poeng. Duck Hunt ble utviklet og utgitt av Nintendo og kom først til Europa tre år etter lanseringen i Japan. Spillet dukket også senere opp på arkadeautomater.

Utstyrt med Zapper-pistolen var målet med Duck Hunt helt simpelt bare å skyte flest mulig flygende ender på skjermen og dermed motta flest mulig poeng. Det er tre forskjellige moduser hvor den første går ut på å klare flest mulige runder, hvor man kun skyter på èn and i hver omgang. Den andre modusen er tilnærmet lik den første bare at man får muligheten til å skyte to ender per omgang istedenfor èn. Den tredje og siste måten å spille på er ”Clay pigeon shooting” hvor man skal skyte leirduer. Denne spilleformen krever raskere reaksjonstid fra spillerens side etter hvert som man klatrer oppover i nivåer. Gjennom spillet blir man presentert en navnløs hund som plukker opp endene som skytes. Hunden dukker opp etter hver omgang og enten ler av spilleren om han eller hun ikke har klart å skyte noen ender, eller gratulerer deg i form av en liten animasjon med lyd. Spillet hadde på lik linje med de fleste spill på den tiden ingen ordentlig slutt. Etter at man passerer Level 99 slutter endene å komme til syne og spillet er over.

Det som gjorde Duck Hunt så interessant for spilleren var uten tvil bruken av NES Zapper-pistolen. Denne pistolen var med og skapte en mer virkelighetsnær spilleform og virket mer givende enn å bare trykke på vanlige knapper på håndkontrollen. Men den repeterende spillestilen og lave holdbarheten til spillet gjorde at det aldri nådde til topps blant de beste NES spillene.

Etter at Wii ble lansert har det blitt diskutert om hvorvidt det er aktuelt å lage en oppfølger til det gamle spillet med Wii sitt kontrollsystem. Det finnes per i dag ingen konkrete planer om dette, men et lignende minispill ble laget til Wii Play hvor man tar i bruk Wii remote-en og utsettes for en ganske lik spillestil. Her skyter man derimot forskjellige ting som bokser, ender og aliens samtidig som man sanker poeng. Grafikken er på dette minispillet er laget for å minne om gamle spill som nettopp Duck Hunt.

Dagens spillkonsoller er mye kraftigere enn hva man hadde på 80-tallet og en ny versjon av Duck Hunt kan gi et hav av nye muligheter. Med Wii og dens unike kontrollsystem ville et nytt Duck Hunt spill kunne gjøres så avansert at man kunne ha bygget et FPS-basert spill hvor spilleren selv gikk og utforsket miljøet i jakten på ender. Valg av ulike våpen og annet utstyr ville vært naturlig og ulike miljøer i realistisk grafikk ville også vært mulig.

Ultimate Duck Hunting er for øvrig et nytt spill som er på vei til Wii og som beskrives som vår generasjons Duck Hunt. Det tilbyr fri jakt på ender i seks ulike miljøer hvor man selv tar seg ut og har muligheten for å trene opp jakthunden sin. Kontrollsystemet skal også være godt tilpasset Wii og dens muligheter. Spillet reklameres også med at to personer kan jakte samtidig i split-screen. Dette blir sannsynligvis det nærmeste vi kan komme en oppfølger til Duck Hunt når det er snakk om Wii og vi venter fortsatt på en lanseringsdato.

- Adrian J. Eide (zAppr)

Det første Pilotwings kom på Super Nintendo og var blant lanseringstitlene. I Japan ble det sluppet i desember 1990, men kom seg ikke til Europa før mars 1993. Med Super Nintendo kom også "Mode 7", en hardwarebasert teknologi som gjorde det mulig å skalere og rotere todimensjonale bakgrunner, for slik å oppnå en 3D-effekt. Mode 7 ble brukt i svært utstrakt grad på Super Nintendo, og kan sees i Super Mario Kart, Super Probotector, F-Zero, samt da i Pilotwings. I et spill som Pilotwings, hvor man drev med luftakrobatiske øvelser som fallskjermhopping, flyving, hang gliding og rakettbelte, gjorde Mode 7 susen.

I 1997 fikk vi Nintendo 64 til Norge, og på denne plattformen blomstret Pilotwings-serien i 3D. Super Nintendo var konstruert med spritegrafikk i tankene, men utviklingen av Super FX-brikken ga Nintendo muligheten til å eksperimentere med polygonal 3D-grafikk, hvilket resulterte i Star Wing. Med disse grafiske røttene, hadde Pilotwings 64 et godt grunnlag for å skape en involverende 3D-verden. Nintendo 64 var den kraftigste konsollen i sin generasjon, samt at maskinvaren hadde en del prosesser som gjorde grafikken renere enn hva PlayStation kunne prestere. Samtidig satte Nintendo analog kontroll som standard, hvilket har vist seg helt essensielt i polygonale 3D-verdener.

Pilotwings 64 lånte fra sin forgjenger et par fartøy og aktiviteter, samt tilførte mange flere. På nytt fikk vi prøve oss på rakettbelte og hanggliding. Rakettbelte fikk en ny funksjon, sveving, men ellers var funksjoner og mål som før. Flyet ble byttet ut med et gyrokopter: et mindre, helikopterlignende fartøy, som var utstyrt med missiler. Det oppførte seg likevel mye som et fly, så du skulle fremdeles få til gode landinger på rullebaner. Nå kunne du også få oppdrag hvor du skulle skyte blinker plassert rundt omkring i miljøet, før du gikk inn for landing.

Den overbærende følelsen over Pilotwings var roen. Roen jeg følte da jeg spilte gjennom brettene. Det er noe eget over å sveve gjennom luften, noe meditativt. Og selv med SNES sin begrensede teknologi, klarte Nintendo å skape en illusjon av en tredimensjonal verden. Spillet falt også innenfor Nintendos ikke-voldelige mantra, en tro på at underholdning ikke må være tuftet på reprodusering av vold. I Pilotwings 64 ble den geometriske oppbygningen av miljøene mye mer virkelighetsnær. Du kunne fly rundt fjell, inn i huler og ned i daler. Og det var blant annet denne utforskningsmuligheten som bygget opp under spillets tiltrekningskraft. Du kunne gjøre oppdragene, men du kunne også la det være, og heller utforske. I Pilotwings 64 er det tilmed en egen modus, kalt ”Birdman”, hvis eneste oppfordring er at du utforsker kriker og kroker. Et brett verdt å fremheve her, er Little States, en konsentrert utgave av USA. Her kan du utforske byer som New York og San Francisco, og steder som Grand Canyon og Mount Rushmore.

Pilotwings på SNES og N64

Pilotwings vil gjøre seg godt på Wii. Men hvordan styre spillet? De fleste øvelser kunne blitt gjort med Wii-fjernkontrollen alene. Rakettbeltet kunne styres ved at utgangsstillingen for fjernkontrollen er vertikal. Ved å tippe den forover og bakover, flyr du i disse retninger, mens rotering gjøres ved å rotere kontrollen rundt sin egen akse, mot høyre og venstre. Fra nullpunktet vil bevegelse av Remote’n ha styreeffekt i vinkler opptil 90 grader. Normal jetmotor aktiveres med A, mens sterk jetmotor aktiveres med B. For å sveve trykker man inne begge knappene samtidig. Paragliding vil ha et lignende oppsett, men nullpunktet for Remote’n er vannrett posisjon. Stuping foretas ved å peke nesen dens ned, steiling ved å peke oppover. Svinging gjøres ved å bikke kontrollen til sidene. Vindkast og –strømninger vil understrekes gjennom vibrasjoner i fjernkontrollen. ”Birdman” kunne i tillegg ta i bruk Nunchuck. Flyveretninger styres med Wii-fjernkontrollen, mens flaksing med vingene skjer gjennom rytmisk risting av Nunchuck. Pilotwings 64 ga deg muligheten til å fotografere fra luften. Dette kan videreføres på Wii, og bildene kan utveksles over WiiConnect24.

Videre har Nintendo nå endelig adoptert widescreen som standard, og et spill som dette vil se lekkert ut i bredformat. Å paraglide gjennom et dalføre, eller runde et isdekket fjell, for deretter å se landskapet åpne seg foran deg, i widescreen - det vil utvilsomt være et vakkert syn.

Nintendo har allerede vist en flyvedemo, hvor kontrollen brukes mye likt hva som beskrives her. Om dette til slutt utvikler seg til Pilotwings for Wii, ville Nintendo hverken bekrefte eller avkrefte. Men de har åpenbart tenkt tanken, og det er et viktig steg mot gjenoppstandelsen av en klassiker.

- Carl Phillip Wahlberg Lund (bandito)

Les resten på neste side

1 2