Wii - FAN.NET » Vi spiller Wii igjen

Vi spiller Wii igjen

Forfatter: Lars Olav Dybvig
Postet den: 27.11.2006

Litt mindre enn en uke før Wii ble lansert i USA fikk jeg igjen hendene mine på Wii. Konsollen er fortsatt like imponerende, og vi i Wii-fan gleder oss enda mer.

Denne gangen var det rom for en litt nærmere titt på Wii-spillene og kontrollene, da dette foregikk i Bergsala og Nintendos egne lokaler i Oslo. Vi var bare tre stykker som byttet på å spille, så jeg fikk god tid med alle spillene vi fikk prøve. Jeg fikk også ta med meg en kamerat. Wii-konsollen som var i bruk var overraskende nok ikke en ferdig versjon, så jeg fikk ikke svingt meg igjennom menyene som jeg tidligere hadde håpet.

De er så fine sammen.

Kvalitetsfølelse
I motsetning til pressedemoene på Electroworld i oktober, hvor Wii-ene stod innelåst bak glass - kunne jeg nå faktisk ta på konsollen, og beundre dens prakt fra alle mulige vinkler. Jeg må virkelig si at det ga en god følelse å endelig kunne få ta og kjenne på en Wii. Joda - jeg høres fanatisk ut, og jaggu skal jeg også innrømme det. Etter å ha fått hendene mine på maskinen er jeg gal etter den. Enda galere. Konsollen virker å være i svært god kvalitet, plastikken føles solid.

Det første vi spilte var WiiSports multiplayer. I den anledning - la meg introdusere kameraten min Marius, som er minst like interessert i Wii som meg, og hyret inn av meg for anledningen. Hadde jeg ikke tatt med meg han, ville samvittighetsnervene sannsynligvis vært kjøttkake nå, og jeg ute av stand til å skrive denne artikkelen.

Ikke bare har WiiSports et herlig design, grafikken er også veldig klar og pen. Foto: Roar Halten (NRK).

Enkelt å sette seg inn i
Uansett, tilbake til selve WiiSports. Først og fremst var dette fullversjonen av spillet. Vi plukket opp et par Wiimotes, bladde litt rundt i menyene og bestemte oss raskt for en runde tennis. Gameplayet hadde ikke forandret seg siden sist gang jeg spilte, men da spilte vi fire spillere samtidig. Flaut nok tapte jeg hver gang, enda jeg har spilt spillet før. Nå er jeg derimot usikker på hvor mange treningsrunder kameraten min har hatt i stua med TV-fjernkontrollen. Dette gjenbeviser imidlertid hvor enkelt WiiSports er å plukke opp for alle og enhver - til og med spille bedre enn noen som allerede har hatt litt spilletid med det.

En annen ting som kan være verdt å nevne er at jeg hadde litt lite armplass, så jeg presterte å slå i veggen en gang. Dessuten kom jeg borti HOME-knappen på Wiimoten mange ganger, da jeg måtte vri hånda for ikke å treffe veggen. (Ved å trykke HOME-knappen får man opp et valg om man vil gå til Wii Menu eller fortsette å spille. Vi prøvde å gå til menyen, men spillet bare startet på nytt).

Et tips: kjøp med en ekstra Wiimote til Wii. Dobbelt så moro!

Flerspillervennlig
Etter to-tre raske runder tennis ville vi spille bowling. Og neimen gjorde vi det også. Noe resultat husker jeg ikke (sannsynligvis har jeg fortrengt det), men både jeg og Marius fikk en strike hver. Bowling er virkelig gøy, nesten på høyde med tennis i multiplayer. Mer WiiSports sammen enn dette fikk vi ikke tid til før opptakene som skulle gjøres til et Newton-program. Under opptakene spilte jeg helt sikkert tjue treer-runder med spillchief Roar Halten fra NRK P3. Jeg tapte de fleste rundene, men gjett hva? Jeg glemte å ordne på innstillingene mine, så Wii-en trodde jeg bruke høyrearmen, mens jeg er venstrehendt. Jeg skylder på det.

Denne gangen fikk jeg ikke spille noe baseball, golf, eller boksing. Like greit - det var bedre å bruke lenger tid på de virkelig gode flerspillermodusene i spillet. For WiiSports er ikke et spill man går lei av med det første om man har venner å spille sammen med.

Minispillene vi fikk velge blant i Rayman-demoen.

Syke, syke minispill
Til min store forbauselse og lykke fikk vi også spille litt Rayman Raving Rabbids. Dessverre fikk vi ikke hendene på mer enn et minispill, men dette var til gjengjeld et veldig bra et. Minispillet var flerspiller coop der jeg og kameraten min skulle sikte og skyte ned fiendtlige kaniner med sugekopper (!). Dette var i førstepersjon, og kameraet styrte seg av seg selv, så det vi måtte gjøre var å sikte, skyte og lade om. Siktingen ble selvsagt gjort med pekeren, skytingen med B-knappen og omladingen foregikk ved å riste på Nunchuken. Raving Rabbids er som de fleste vet ikke et klassisk Rayman-spill, men en samling absurde minispill som passer flere spillere perfekt. Overraskende nok er grafikken noe av det bedre jeg har sett til Wii. Rayman virker som en solid lanseringstittel og absolutt verdt et kjøp om du har flere å spille sammen med.

De er små, gode å holde i og av bra kvalitet.

Hysterisk morsomt
Wario Ware: Smooth Moves kommer som kjent ikke til lansering her i Europa. Min tid med spillet er dog såpass god at dette utvilsomt skal inn i hylla i løpet av vinteren. Jeg prøvde å sitte rolig og spille gjennom minispillene, og det fungerer like bra som å stå og gjøre krumspring. Men er det like gøy? Ikke for en femmer. Wario Ware viser imidlertid Wiimotens funksjoner fenomenalt bra. Det er rett og slett imponerende hvordan den oppfatter bevegelsene dine. Vi håper på flere spillmodus og mye ekstramateriale når Wario Ware: Smooth Moves etter planen lanseres vinteren neste år.

Det er utrolig hvordan fiskingen i Zelda går fra å være avslappende til utrolig hektisk.

Legenden er tilbake i storform
The Legend of Zelda: Twilight Princess er det spillet de fleste ser mest frem til å spille på sin flunkende nye Wii den 8. desember. Det er også uten tvil det spillet som har imponert meg aller mest til Wii, og det er vanskelig å finne noe som helst negativt med dette. Dette var en litt oppdatert demo fra forrige gang, uten de store forskjellene. Demoen var nå oppdatert med den fantastiske introfilmen på førsten, og for eksempel pil- og bue-siktingen virket å gå litt glattere. Fiskedelen så også ut til å ha fått litt flere grafiske detaljer, som frosker svømmende rundt i vannet og lignende. Veldig imponerende.

Bildet taler for seg selv; Marius fikk napp.

Det gikk aller mest i fisking fordi NRK ville ha opptak av nettopp den delen av spillet. Man styrer båten med analogstikka på Nunchuken, tar opp fiksestanga med B, holder inne A-knappen og kaster som du ville gjort på en vanlig fiksetur. Å få fisk er ikke lett. Å få en sværing på kroken er en ting, men å faktisk hale den opp er mye, mye verre.Jeg klarte ikke å få en eneste fisk. Veldig frustrende å måtte gå fra spillet uten å ha fått en eneste fisk på kroken. Fiskingen medbrakte en hel del slit og desperat innhaling både med Nunchuk og Wiimote (se bildet over). Årstidene og døgnet skiftet mens jeg spilte, et hint på hva som kommer til å skje i det ferdige spillet... Spillet er som kjent lovet å vare i hele 50 til 70 timer, i tillegg til alle minispillene og oppdragene man kan gjøre. Vi har noe stort i vente.