Wii - FAN.NET » Sniktitt: Super Smash Bros. Brawl

Sniktitt: Super Smash Bros. Brawl

Forfatter: Marius Ruud
Postet den: 25.03.2008

Nintendo tar frem alle sine stjerner igjen, og putter de et fightingspill. Wii-Fan har testet det.

Snart her: Snart vil du kunne slå løs på både nye og gamle karakterer i Smash Bros. Brawl.

De fleste har sikkert lest en av våre ukentlige oppdateringene om Brawl, så du vet nok hva spillet går ut på. For den som er litt usikre på hva Brawl er, kommer en liten forklaring. Smash-serien er en serie av slåssespill, hvor man styrer som kjente og kjære Nintendo-figurer. De kjemper mot hverandre, og poenget er å slå motstanderen ut av banen. Gjør du det, får du et poeng. Dette er grunnprinsippene, men Smash Bros, og spesielt Brawl, består av mye mer enn dette.

Selve ideen bak Smash Bros., var at Nintendo skulle lage et kampsportspill. Dette utviklet seg til å bruke velkjente Nintendo-figurer, som ble bærebjelken for hele spillet. Nå har vi fått nye helter og skurker å kjempe med. Alle er med på å gjøre Smash Bros. bredere, da det tilfører flere spillertyper og angrep enn før. Blant de nye karakterene finner man Pit, Meta Knight, Ike, Sonic og Snake. Alle har sine unike angrep og hver sin Final Smash, som er nytt i Brawl. Pit og Meta Knight har vinger, noe som gjør at de kan fly for en kort stund. Dette gjør disse gode på baner hvor det er få plattformer, siden de har mange ”hopp”. Ike er blant de som introduserer noe helt nytt. De sterkeste figurene, har noen enorme ”b+opp”-angrep. Snake og Sonic er de første ikke-Nintendofigurene som er med. De har også svært spesielle måter å kjempe på. Med alle disse nye karakterene, føles det at spillet har blitt mer balansert. Alle har styrker og svakheter. Det finnes ingen karakterer som skiller seg ut som den beste, og det er heller ingen som skiller seg ut som den verste. Forskjellen er hva du liker å spille med.

Nye ideer og tanker
Brawl introduserer veldig mye nytt. Der Melee var mer en oppgradering av Super Smash Bros., virker Brawl nyere og friskere. Mye takket alle dem nye modusene, og takket være nye figurer og deres Final Smash. Jeg skal ikke ødelegge noe av spillopplevelsen, så jeg kommer ikke til å nevne noen karakterer eller baner som ikke er med fra starten av. Det jeg kan si, er at det er utallig baner, karakterer, melodier og moduser å låse opp. Dermed er det grunnleggende tatt med, så jeg kan starte med hvordan spillet er.

Petey Piranha: En av bossene i SSE

Når du starter opp Brawl, vil du kunne velge mellom mye rart. Siden enspillerdelen har fått en grundig oppussning, er det naturlig å starte med den, spesielt siden den gjør at du låser opp nye saker og ting i denne modusen. Subspace Emissary heter eventyrmodusen. Her følger man en ganske enkel og platt historie, som drar inn alle karakterene i spillet. Man spiller det som et godt gammeldags plattformerspill. Man beveger seg mot høyre, helt til man kommer til mål. Langs veien møter du fiender og andre utfordringer. Følelsen man får varierer mye. Mye grunnet at det er mange forskjellige spillertyper. Noen er sterke og trege, noen raske og svake, andre en blanding i mellom. Som oftest føles det veldig naturlig og komfortabelt å bruke disse karakterene, likevel vil man komme til steder hvor de ikke funker alt for bra. I tillegg til dette, vil modusen være relativt repeterende.

Banene er ganske like, og man møter stadig de samme fiendene. Uansett om det er noe som går igjen, vil helhetsfølelsen være veldig god. De drøye ni timene du spiller, kommer man til å være underholdt. Egentlig mer en det også. Du sitter stadig med et lite smil om munnen. Noen ganger er det fordi spillet bare er bra, eller fordi de pene filmsnuttene er morsomme (noe de ofte er).

Hva gjør man når ingen rundt deg vil spille? Gå online. Den største nyheten E3 2005 hadde å tilby om det neste Smash-spillet, var at det skulle være mulig å spille over nettet. Med Brawl, er dette nå en virkelighet. Dessverre tar det i bruk det gamle kodesystemet til Nintendo. Dette gjør at tjenesten blir veldig krunglete, samtidig som Brawl ikke får brukt alt potensialet det har. Dette er virkelig synd. Likevel er Brawl et stort lyspunkt i Nintendos onlineplan. Det fungerer godt online med lite lagg. Siden Brawl er populært, har serverne nesten brutt sammen, så man får ofte feilmeldinger. Disse problemene kommer nok til å bli fikset veldig snart.

Flere, jo bedre
Selv om enspillerdelen har blitt stadig større, er det fortsatt flerspillerdelen man kjøper Brawl for. Melee var et av de aller beste flerspillerspillene til GC, og kanskje et av det beste gjennom tidene. Brawl er ikke dårligere. Med flere karakterer, baner og muligheter til å tilpasse kontrollen, blir dette intet annet enn vidunderlig.

For å gjøre spillet enda mer spennende, har det blitt lagt til nye, svært kraftfulle, gjenstander. Smash-ballen og dragedelene er de som vekker mest interesse. Dragen, når man har samlet alle tre delene, er utrolig kraftig, og vil nærmest garantere en knockout. Smash-ballen er veldig annerledes fra alle de andre gjenstandene man kan få. Får du tak i den, kan karakteren utføre en Final Smash, som er et superkraftig angrep. Hver person har sin egen, som er unik, med unntak av noen av ”kopiene”. Disse angrepene kan lett snu en kamp i din favør. Så må det være sagt at det føles utrolig behagelig å utføre et slikt angrep på noen.

Final Smash: Et kraftig og viktig angrep.

Bruker alt
Finner du ikke en kontrollmetode som passer, må jeg kalle deg rar. Du kan faktisk bruke hver kontrolltype som kan kobles opp mot Wiien. Mange, samt meg, liker godt den gamle måten å styre spillet, den som ble brukt i Melee. Derfor er også nå mulig å spille med GameCube-kontrollen. I tillegg til den, kan man bruke Wii-fjernkontrollen, den klassiske kontrollen, og Wii-fjernkontrollen sammen med nunchuck. Dette er ikke alt. For hver kontroll, kan man bestemme hva hver eneste knapp skal brukes til.

Brawl tar i bruk så mye av det Wii kan, at det har blitt brukt to-lags DVD-plater, slik at alt skal få plass. Dette gjør at lastetidene tar litt lengre tid, men det gir utviklerne muligheten til å legge inn mer, noe som det er lett å se i Brawl. Wii har støtte for SD-kort. Dette bruker man regelmessig i Brawl (Har du ikke SD-kort, kan du lagre det på det interne minnet til maskinen). Med SD-kort, kan man lagre flere filmsnutter, lage flere baner, ta flere bilder osv.

Gammelt blir nytt
Smash Bros. Brawl er vidunderlig på nesten alle sett og hvis, men det er noe som får meg til å elske det mer enn noe annet. Det finnes et enkelt ord for følelsen. Nostalgi. Alt i Brawl vil gi deg flashbacks til gamle spill. Musikken er kanskje hovedgrunnen til at nostalgien blir så stor. Låtene er hentet fra eldre Nintendo-spill. Noen er så å si originale, mens andre har blitt forandret. Det varmer skikkelig i hjerteroten når man spiller.

Trofeene som samles, vil også gi deg noen tilbakeblikk til spill, samt figurer, som man nesten hadde glemt. Ser man gjennom dem, blir det som om man tar en tur gjennom en rekke med gode minner. Også banene kan gi nostalgiopplevelser. Alle er hentet fra kjente steder i gjenkjennelige spill.

Delfino Square: En av de nye banene i Brawl

Et av de friskeste pustene i Brawl er banene. Før var banene et sted hvor slaget tok sted. Nå er banene med på å forandre kampene. En arena enten forandrer seg eller flytter på seg. Dette gir kampene enda et overraskelsesmoment, og det gjør dem mer intense og virkelige. Man blir heller ikke så fort lei banene, for dem er ikke bare stasjonære bilder. Alle forandringer gjør det mer actionfylt.

Et spill for tidene
Når man ser på menyen, forstår man det er mye som har blitt presset inn Super Smash Bros. Brawl. Med så mye innhold, blir man litt forvirret, siden man ikke vet hvor man skal starte, samtidig som man blir mektig imponert. Du kan kontrollere all musikk, lage nye baner, spille demoer av gamle spill, justere kontrollen ned til hver minste detalj, samle trofeer, samle klistermerker, ta bilder, lage filmer. Sånn kan man nesten fortsette i det uendelig. Man må egentlig spille det for å forstå hvor mye som har blitt tatt med. Derfor er det ikke rart at det blir litt lastetider her og der.

Jeg har spilt spillet i over 30 timer, og jeg føler at jeg så vidt har berørt overflaten. Brawl er dypt, veldig dypt, og det skal godt gjøres å klare alt. Det virker som en vidunderlig god nektar, som man aldri kan få nok av. Tørsten er nærmest umulig å slukke. Spillet trekker deg inn, men det vil ikke slippe deg ut. Med så mange ting å gjøre, samt en helt ufattelig flerspillerdel, er dette et spill man kan spille i månedsvis, om ikke årevis. Melee har blitt spilt siden sin lanseringen i 2002, og det vil ikke forundre meg om mange fortsatt sitter og spiller Brawl om fem-seks år. Brawl er jo trossalt større, og tro det eller ei, bedre enn sin forgjenger.

Super Smash Bros. Brawl er veldig nærme å være en perfekt opplevelse, særlig når det gjelder flerspillerdelen. Derfor bør du holde dette spillet i siktet ditt. Dette er en perle som venter på å bli spilt. Gled dere.

Anmeldelse av spillet kommer nærmere den europeiske lanseringen.